Erstatning for yrkesskade

Ansvarsgrunnlag

I henhold til yrkesskadeforsikringsloven er arbeidsgiver med virkning fra 1. januar 1990 pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Ved alle yrkesskader konstatert (oppdaget) etter 1. januar 1990, vil det således foreligge en ansvarsforsikring som eventuelle skader kan meldes under og som vil dekke tap som oppstår som en følge av skaden.

Dersom din arbeidsgiver likevel ikke har tegnet slik yrkesskadeforsikring, kan du melde skaden til og søke erstatning fra Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Folketrygdens godkjenning av skaden som yrkesskade

Rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen forutsetter i utgangspunktet at skaden er godkjent som yrkesskade av folketrygden. Du må derfor fremsette krav om slik godkjenning overfor ditt trygdekontor.

Frist for å melde skaden – Foreldelse

Det er et vilkår for godkjennelse av skaden som yrkesskade, at skaden er meldt trygdekontoret innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde eller du ble klar over årsaken til skaden/sykdommen.

Uavhengig av denne meldefristen, løper det i forhold til yrkesskadeforsikringen en foreldelsesfrist på tre år fra utløpet av det kalenderår du blir klar over at du er påført en yrkesskade.

Hva kan du kreve erstattet

Erstatningsutmålingen under yrkesskadeforsikringen skjer etter de standardiserte reglene i forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven.

I utgangspunktet vil du bare kunne kreve erstatning for det økonomiske tap du har hatt som følge av skaden; ekstrautgifter og eventuelt inntektstap. I tillegg vil du kunne kreve såkalt mènerstatning.

a) Ekstrautgifter

I utgangspunktet vil du kunne kreve erstattet alle ekstrautgifter du har hatt og vil få som en følge av ulykken og skaden.

Når skaden er godkjent som yrkesskade av folketrygden, er hovedregelen at du skal få dekket alle utgifter til medisiner og behandling av trygdekontoret.

Dersom du er påført en alvorlig skade vil du kunne kreve erstattet utgifter til pleie og tilsyn, boligtilpasning m.v. under yrkesskadeforsikringen.

For å dokumentere hvilke utgifter du har hatt er det viktig at du tar vare på alle kvitteringer.

b) Inntektstap

Videre vil du kunne kreve erstattet inntektstap du måtte ha som en følge av skaden. Det du i utgangspunktet kan kreve dekket er differansen mellom sannsynlig netto disponibel inntekt uten skaden og faktisk netto disponibel inntekt med skaden. Så lenge du mottar sykepenger, dekker dette normalt ditt lønnstap fullt ut, og du vil følgelig ikke kunne kreve noen erstatning for denne perioden.

Dersom du fremdeles er helt eller delvis arbeidsfør etter sykepengeperiodens utløp, vil du kunne kreve inntektstapet dekket av forsikringsselskapet. Du plikter imidlertid å søke dekning av inntektstapet fra det offentlige. Dette betyr at du – dersom du er mer enn 50% arbeidsufør – plikter å søke medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og i siste omgang uførepensjon fra folketrygden.

Fremtidig inntektstap beregnes etter standardiserte regler, med utgangspunkt i din ervervsmessige uførhetsgrad, alder og inntekt på skadetidspunktet.

c) Ménerstatning

Dersom du er påført en varig og betydelig skade, vil du kunne kreve såkalt ménerstatning. Ménerstatning er ment å være en erstatning for den skade du er påført. Det er en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse.

Et krav om ménerstatning forutsetter for det første at du er påført en varig skade. Dette innebærer at det vil gå noe tid etter ulykken før det er klart om du har krav på ménerstatning. Vanligvis vil det ta to-tre år før skaden har stabilisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å avgjøre om den er varig.

Videre er det et vilkår for rett til ménerstatning at skaden er betydelig. Skadens størrelse måles i såkalt medisinsk invaliditet. Den medisinske invaliditet må overstige 15% for at du skal ha krav på ménerstatning.

Kontaktpersoner se Erstatnings- og forsikringsrett

Skrevet av