Kort om erstatning for Legemiddelskader

I henhold til produktansvarsloven av 23.12.88 er alle produsenter og/eller importører av legemidler pålagt å tegne ansvarsforsikring. Disse ansvarsforsikringene er organisert gjennom den såkalte Legemiddel-forsikringspoolen. Ved legemiddelskader oppstått i Norge, vil skaden som hovedregel kunne meldes til Legemiddelforsikringspoolen som vil dekke eventuelt tap som oppstår som følge av skaden.

Legemiddelforsikringspoolen vil være ansvarlig for den skade du er påført så fremt denne er forårsaket av et legemiddel. Det vil normalt måtte innhentes spesialisterklæringer til nærmere vurdering av dette årsaksspørsmålet Det er ingen forutsetning for rett til erstatning at man vet hvilket legemiddel som har forårsaket skaden.

Det gjøres unntak fra Legemiddelforsikringspoolens ansvar dersom skaden skyldes

- feil (feilekspedering, forveksling e.l.) fra apotek, lege eller sykehus

- uriktig bruk av legemiddelet

- at legemiddelet ikke har virket

I tillegg kan det gjøres unntak fra retten til erstatning dersom det fremstår som rimelig at skadelidte selv bærer følgene av skaden.

En skade meldes til Legemiddelforsikringspoolen på fastsatt skjema som fåes ved henvendelse til Legemiddelforsikringspoolen, PB 1733 Vika, 0121 Oslo, (tlf. 22 03 35 00) eller til advokat som arbeider med slike saker.

Frist for å melde skaden – Foreldelse

Det løper en foreldelsesfrist på 3 år fra den dag du blir klar over at du er påført en skade som følge av legemiddelbruken. Denne fristen avbrytes ved melding av skaden til Legemiddelforsikringspoolen.

Hva kan du kreve erstattet

I utgangspunktet vil du bare kunne kreve erstatning for det økonomiske tap du har hatt som følge av skaden; ekstrautgifter og eventuelt inntektstap. I tillegg vil du kunne kreve såkalt menerstatning.

a) Ekstrautgifter

I utgangspunktet vil du kunne kreve erstattet alle ekstrautgifter som du har hatt og vil få som følge av legemiddelskaden. Særlig vil det kunne være utgifter til legebehandling, fysikalsk behandling, medisiner, transport m.v.

Dersom du er påført en alvorlig skade vil du i tillegg kunne kreve erstattet utgifter til pleie og tilsyn, boligtilpasning m.v.

For å kunne dokumentere hvilke utgifter du har hatt er det viktig at du tar vare på alle kvitteringer.

b) Inntektstap

Videre vil du kunne kreve erstattet inntektstap og/eller ”husmortap” du måtte ha som følge av skaden.

Det inntektstap du i utgangspunktet kan kreve dekket er differansen mellom sannsynlig netto disponibel inntekt uten skaden og faktisk netto disponibel inntekt med skaden.

Så lenge du mottar sykepenger, dekker dette normalt ditt lønnstap fullt ut, og du vil følgelig ikke kunne kreve noen erstatning for denne perioden.

Dersom du fremdeles er helt eller delvis arbeidsufør etter at sykepengeperioden har utløpt, vil du kunne kreve inntektstapet dekket av Legemiddelforsikringspoolen. Du plikter imidlertid å søke dekning av inntektstapet fra det offentlige. Dette betyr at du – dersom du er mer enn 50% arbeidsufør – plikter å søke medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring og i siste omgang uførepensjon fra folketrygden.

Det ”husmortap” du kan kreve dekket er differansen mellom verdien av den arbeidsinnsats du gjorde i hjemmet uten skaden og den arbeidsinnsats du er stand til å gjøre med skaden.

c) Menerstatning

Dersom du er påført en varig og betydelig skade, vil du kunne kreve såkalt menerstatning. Menerstatningen er ment å skulle være en erstatning for den fysiske (eller psykiske) skade du er påført, - en kompensasjon for redusert livskvalitet og livsutfoldelse.

Et krav om menerstatning forutsetter for det første at du er påført en varig fysisk eller psykisk skade. Dette innebærer at det vil gå noe tid etter legemiddelbruken opphørte før det er klart om du har krav på menerstatning. Vanligvis vil det ta 2-3 år før skaden har stabilisert seg tilstrekkelig til at det er mulig å avgjøre om den er varig.

Videre er det vilkår for rett til menerstatning at skaden er betydelig. Skadens størrelse måles i såkalt medisinsk invaliditet. Normalt vil den medisinske invaliditet måtte overstige 15% for at man skal ha krav på menerstatning.

Kontaktpersoner se Erstatnings- og forsikringsrett

Skrevet av