Arbeidstakers stilling ved arbeidsgivers konkurs

Vi har et annet sted på denne nettsiden beskrevet hvordan du bør forholde deg dersom din arbeidsgiver ikke lenger har midler til å dekke dine krav på lønn og feriepenger – se artikkelen «Arbeidstakers stilling ved arbeidsgivers insolvens». I denne artikkelen gir vi en nærmere oversikt over hvilke krav du som ansatt kan kreve dekket når det er åpnet konkurs hos arbeidsgiveren din.

Hvilken sikkerhet har arbeidstaker for å få dekket lønn og feriepenger?

I en konkurs dekkes kravene etter lovbestemte prioritetsregler. Disse innebærer at etter at kostnadene ved bobehandlingen er dekket, dekkes de ansattes krav på lønn og feriepenger før alle andre krav. Ofte er det imidlertid lite verdier igjen i et foretak når det går konkurs. Normalt har bedriftens bankforbindelse pant i vesentlige deler av verdiene, og dermed blir det lite eller intet igjen til ansatte og andre kreditorer.

For å hindre at de ansatte blir stående på bar bakke, har staten opprettet lønnsgaranti-ordningen, som administreres av NAV. Ordningen skal sikre at de ansatte i rimelig grad får dekket opptjente lønn og feriepenger selv om det ikke er midler i arbeidsgivers konkursbo.

Hvem har rett til dekning gjennom lønnsgarantiordningen?

I utgangspunktet har alle ansatte rett til dekning. Dette gjelder også for utenlandske statsborgere som arbeider for en bedrift i Norge. Også de som arbeider på norske fiske- og fangstfartøyer, på norske skip i utenriksfart, og borefartøyer mv. omfattes av lønnsgaranti-ordningen.

Unntatt fra ordningen er personer som har hatt en eierandel på 20 % eller mer i det foretaket som går konkurs. Disse vil ikke ha krav på dekning gjennom lønnsgarantiordningen. (Dersom det likevel skulle være midler i konkursboet kan slike personer ha krav på dekning i boet.)

Det må foreligge et «tjenesteforhold», dvs at selvstendig næringsdrivende og andre oppdragstakere faller utenfor.

Hva kan kreves dekket?

Opptjent, men ikke utbetalt lønn/annet arbeidsvederlag og feriepenger, og eventuelt renter av slike krav, kan kreves dekket.

Det er satt et tak på to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). G justeres pr 1.5. hvert år, og utgjør pr 1.1.2017 kr 92 576. Maksimalbeløpet en arbeidstaker kan få dekket gjennom lønnsgarantiordningen utgjør således kr 185 152 pr 1.1.2017.

Det er kun lønnskrav som er forfalt i løpet av de siste 12 måneder før boets fristdag som dekkes. (Fristdagen er den dato da konkursbegjæringen ble mottatt hos retten.) Lønnskrav forfalt lenger tilbake i tid dekkes ikke av lønnsgarantien, men de kan meldes som en uprioritert fordring i konkursboet – sjansene for dekning her er imidlertid normalt små.

Krav på feriepenger må være opptjent i det samme året som året for fristdagen i konkursen og året før. Er konkursboets fristdag 15.5.2017, vil arbeidstakeren kunne kreve dekket feriepenger opptjent i 2016 og frem til konkursen i 2017.

Som en følge av konkursen bortfaller normalt arbeidsforholdet for de ansatte, og disse vil bli sagt opp av bostyrer. Lønn i oppsigelsestiden dekkes kun av lønnsgarantiordningen for en periode på inntil én måned regnet fra dato for konkursåpning. Dvs. at man ikke får dekket lønn i en eventuelt lenger oppsigelsestid som følger av arbeidsavtalen eller tariffavtale.

Slik mulig overskytende oppsigelsestid kan imidlertid meldes som krav i konkursboet, der det vil ha status som prioritert eller uprioritert krav, avhengig av oppsigelsestidens lengde.

Når NAV Lønnsgaranti har ferdigbehandlet søknadene fra de ansatte, vil de beløp som er godkjent bli utbetalt til konkursboet. Boet foretar deretter skattetrekk, og utbetaler nettobeløpet til de ansatte. Dersom man ikke har fått (fullt) medhold i søknaden har man rett til å klage avgjørelsen inn for Arbeids- og sosialdepartementet. Klagebehandlingen er gratis.