Ektepakt

Skrevet av:

Lene Helena Løberg
Advokatfullmektig


Ektepakt er avtale som ektefeller kan inngå dersom de ønsker en annen økonomisk fordeling av verdiene enn hva som følger av ekteskapslovens bestemmelser. En slik avtale kan også inngås forut for at partene gifter seg. I det følgende gjennomgås kort hva som er de vanligste avtalene som inngås mellom ektefeller, og som dessuten må inngås som en ektepakt for å være gyldige.

Særeie

Det er ofte man ønsker at enkelte verdier skal være unntatt fra deling i tilfelle skilsmisse og/eller død. Da kan man bestemme at slike verdier skal være særeie. Dette kan også gjelde verdier man senere erverver. Særeie kan avtales helt eller delvis, og også kun for en av ektefellene.

Man kan i ektepakten også avtale at særeie kun skal gjelde ved separasjon, men ikke ved død. Det er naturlig at man ønsker å holde mer utenfor delingen dersom ekteskapet opphører ved separasjon og skilsmisse enn at en av ektefellene dør.

Uskifte med formue som er særeie

Om gjenlevende ektefelle skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeie, må dette også inntas i ektepakten. Om dette ikke er bestemt av den som dør først, vil gjenlevende ektefelle måtte skifte med øvrige arvinger for disse verdiene. Det er verdt å merke seg at om gjenlevende velger å gjøre dette, vil også særeie som tilhører gjenlevende inngå i uskifteboet, med mindre annet er avtalt i ektepakten. Man kan også i ektepakten gi nærmere bestemmelser om hvordan uskifteboet til slutt skal fordeles, dersom særeie inngår i uskifteboet.

Unntak fra krav om skjevdeling

Etter ekteskapsloven § 59, kan ektefeller og arvinger kreve skjevdeling av enkelte verdier. Dette gjelder verdier som ektefellene hadde med inn i ekteskapet eller har arv eller fått i gave fra andre enn ektefellen underveis i ekteskapet. Ektefellene kan i en ektepakt bestemme at skjevdelingsregelen ikke skal gjelde. Dette kan avtales at kun skal gjelde en ene av ektefellene. Bortfall av skjevdelingsretten kan også gjøres betinget av at partene får felles barn, eller at det skal begynne å gjelde etter et bestemt tidspunkt,
f. eks. etter 10 års ekteskap.

Gaver mellom ektefeller

Gaver mellom ektefellene må skje ved ektepakt for å holdes utenfor delingen. Ellers går de inn i delingen på vanlig måte. Dette gjelder ikke vanlige gaver, som man anser som mer personlige og vanlige.

Formkrav til ektepakt

Formkravene til en ektepakt fremgår av ekteskapsloven § 54. Den må inngås skriftlig, og begge ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Begge ektefellene må ha godkjent vitnene, som skal underskrive mens ektefellene er til stede. Vitnene må vite at det er en ektepakt de bevitner, og de må være myndige og ved full sans og samling.

Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, vil den likevel være gyldig selv om ektefellen den er til fordel for ikke har medvirket ved inngåelsen. Dette typisk der den ene ektefellen vil gi en gave til den andre.

Ektepakter som skal tinglyses, må lages på egen blankett for dette.

Må ektepakten tinglyses?

Når ektepakten er opprettet som nevnt ovenfor, er den gyldig mellom ektefellene og deres arvinger. Dersom den skal stå seg ovenfor kreditorer, må den imidlertid tinglyses i ektepaktregisteret. Om man i ektepakten også overdrar fast eiendom mellom ektefellene, må den tinglyses hos kartverket for å få rettsvern ovenfor andre. Det kan også tinglyses der om eierandelen til en eller begge ektefellene er særeie.

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om familie- og arverett

Familie- og arverett berører mange, og kan ofte føre til store konsekvenser for de involverte partene. Våre advokater har derfor fokus på å finne frem til løsninger som ikke oppfordrer til konflikt. Vi vektlegger tett og personlig oppfølging, og ivaretar de menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende i slike saker. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »