Skilsmisseoppgjør

Skrevet av:

Anja I. Thorheim
Advokat / Partner


Det er en rekke spørsmål som må avklares ved et samlivsbrudd, bl.a. hvilke verdier skal fordeles, og hvordan skal de fordeles?

Ekteskapsloven inneholder reglene om hvordan det økonomiske forholdet mellom ektefeller er, og hvordan verdiene skal deles på skiftet. I noen tilfeller kan ektefellene ha laget en ektepakt som regulerer partenes formuesforhold. Dette vil da innvirke på hva som skal skje med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Det er ikke sikkert ektepakten regulerer alle sider av skilsmisseoppgjøret, og lovens regler vil da supplere ektepakten ektefellene har inngått. Det er grunn til å nevne at ektefellene har avtalefrihet ved skifteoppgjøret.

Hva innebærer likedeling?

Hovedregelen i ekteskapsloven § 58 er at ektefellenes samlede formuer etter fradrag av gjeld skal deles likt mellom ektefellene. Det betyr at felleseiemidlene skal deles likt mellom ektefellene. I praksis vil man se på alle midlene hver av ektefellene eier, og så dele midlene hver ektefelle eier på to etter fradrag for gjeld.

Det finnes imidlertid unntak fra dette. Dette vil f.eks. være hvis ektefellene ved ektepakt har avtalt at hele eller deler av boet skal være særeie, eller hvis en ektefelle har skjevdelingsmidler. For at noe skal være særeie må det være bestemt av ektefellene i en ektepakt, eller bestemt av gavegiver eller arvelater. Når det gjelder skjevdelingsmidler kan ektefellene ha dette uten at de har avtalt det, men det er da et vilkår at det fremsettes et krav om skjevdeling.

Skjevdeling

Noen eiendeler er ikke gjenstand for likedeling, selv om de er en del av felleseiet. Det er grunn til å nevne at skjevdelingsregelen gir ektefellen en rett til verdien av skjevdelingsmidlene, men ikke en rett til selve eiendelen/e. Dette reguleres av andre regler. Reglene om skjevdeling innebærer at hver av ektefellene kan holde verdier utenfor delingen dersom vedkommende enten hadde verdien før ekteskapets inngåelse, eller det er snakk om verdier som senere er mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen, jfr. ekteskapsloven § 59.

Det er dette som kalles skjevdelingsmidler. Vilkåret for at ektefellen kan holde verdien av disse midlene utenfor delingen, er at verdien er i behold når ektefellene går fra hverandre. Det er ektefellen som har bevisbyrden for dette. Verdien av midlene ektefellen kan skjevdele må ikke være forbrukt. Dersom de er i behold, kan ektefellen også kreve eventuell verdistigning av skjevdelingsmidlene. Ektefellene må også akseptere at skjevdelingsmidlene kan ha tapt seg i verdi, hvis det er verdifall som er aktuelt.

Dersom skjevdeling vil føre til et åpenbart urimelig resultat kan denne retten falle helt eller delvis bort. Dette er imidlertid en snever unntaksregel.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle også tillates å holde utenfor delingen verdien av andre deler av felleseiet enn nevnt ovenfor. Denne regelen er ment å være en snever unntaksbestemmelse.

Andre midler som er unntatt deling

Det er også andre midler som er unntatt fra deling. Ektefellene kan blant annet holde midler som har tjent til ektefellenes personlige bruk, rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter, beholden verdi av erstatning, trygd, forsikring som dekker tap av fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, ménerstatning, yrkesskadeerstatning, oppreisning og utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering, jfr. ekteskapsloven § 61.

Listen over er ikke ment å være uttømmende, og det kan derfor også være andre midler som er unntatt fra deling.

Du må gjerne kontakte vårt advokatfirma ved behov for bistand i anledning et skilsmisseoppgjør. Vi bistår deg gjerne.