Mange bruker private veger, dvs. veger som ikke eies av stat eller kommune, for å komme frem til hytta eller boligen sin

Problemet med private veger er ofte at eierforholdene er litt uklare. Er det vedk. som eier grunnen som også eier vegen eller er det den eller de som har bygget vegen som er vegeier.

Det som vel er ganske sikkert, iallefall som et utgangspunkt, er at dersom en og samme person både er grunneier og har bygget og betalt for vegen vil vedk. også eie vegen.

På samme måte vil vedk. som har bygget og betalt for vegen være eier av denne selv om han ikke eier grunnen.

Det høres kanskje litt rart ut. Men vi kan tenke oss tilfelle hvor det anlegges en veg i verdiløs utmark. I disse tilfellene er det vegbygger som tilfører en verdi ved at beboere kan kjøre bil til hus og hytter.

Situasjonen er jo sammenfallende med tilfelle hvor en person får lov til å bygge brygge på annen manns grunn.

Grunneier har ikke rett til å bruke brygge med mindre han har tatt forbehold om dette.

Hva vil det si å være eier av vegen?

Det vil jo egentlig gå ut på at man er eier på samme måte som man eier andre objekter.

Man kan bestemme hvem som kan få vegrett og inngå avtaler ang. vedlikehold og oppgraderinger av vegen m.m.

Det gjelder likevel noen begrensninger. I de tilfeller hvor private veger er anlagt på annen manns grunn vil det ikke være mulig å pantsette vegen med mindre veggrunnen er fradelt som eget gnr./bnr. I så fall er det jo grunnen som pantsettes og ikke vegen selv om denne kanskje fører til at grunnen kan ha noe høyere verdi.

Ofte vil en privat veg tjene som adkomst til flere eiendommer hvor alle beboerne har vegrett

I disse tilfellene kan vegen være bygget av brukerne slik at den er et sameie mellom beboerne. Vi kan også stå overfor en situasjon hvor en har bygget og finansiert vegen og de andre har fått tildelt bruksrett.

I begge tilfellene har brukerne plikt iht. vegloven til å betale en andel av vedlikeholdet. Det heter nemlig i vegloven § 54 at:

«…. eigar, brukar eller den som har bruksrett….å halde vegen i forsvarlig og brukande stand…. ved yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.»

Det vanligste er at vedk. betaler et pengebeløp til vedlikehold av vegen. En anne viktig bestemmelse hva gjelder drift og vedlikehold av private veger er i vegloven § 55: «Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag…»

Iht. bestemmelsen kan veglaget treffe en rekke beslutninger bl.a. inngå avtaler om “utbetring og vedlikehald av vegen.»

Det er viktig å være klar over at bestemmelsene om veglagets myndighet står tilbake for eier i de tilfellene vi har å gjøre med en definert eier.

Bestemmelsene om veglaget myndighet i veg-eloven § 55 passer derfor best når brukerne har bygget vegen, evt. overtatt den fra en utbygger.

Vi ser også at mange privat veger, særlig på landet, er gamle seterveger hvor opprinnelige eiere ikke har brukt vegen på haugevis av år.

Vær klar over at medlemskap i veglaget følger av loven slik at ingen kan melde seg ut av veglaget uten å frafalle vegretten.