Pris for hus eller hytte

Å oppføre et hus eller en hytte, vil normalt være en stor investering for de aller fleste.

Avtale med entreprenør om oppføring av nytt hus eller hytte omfattes av bustadoppføringslova,

se nærmere beskrivelse her https://www.langsethadvokat.no/avdeling/fast-eiendom-og-entrepriserett/entrepriserett/nar-er-det-mangler-etter-bustadoppforingsloven/

I denne artikkelen skal vi gi en kort innføring om vanlige prismodeller i forbrukerentrepriser.

Fast pris

Utgangspunktet er at forbrukeren skal betale det vederlaget som er avtalt, jf. lovens § 41.

Det kan for eksempel være en fast pris for hele arbeidet.

Ved fastprisavtale er det entreprenøren som bærer risikoen for vederlaget, i og med at han ikke har krav på mer enn den avtalte prisen, uavhengig av

hvilke innsatsfaktorer (arbeidstimer, materialer, osv.) som måtte medgå.

Fordelen for forbrukeren er at man har god kontroll på kostnadene.

Ulempen er at forbrukeren må betale mer da entreprenører normalt setter en pris med visst slingringsmonn for å sikre at han ikke taper penger på oppdraget.

Selv om det avtales fast pris, utelukker ikke dette krav fra entreprenøren for ytterligere betaling på grunn av endringer og tilleggsarbeid.

Enhetspriser

Ofte avtaler partene betaling etter enhetspriser, dvs. at ytelsen som entreprenøren skal levere (huset eller hytta) oppdeles i målbare enheter eller «prosesser».

Hver enhet/prosess prises hver for seg, som gjerne omfatter både materialer og arbeid, for eksempel dører av et angitt slag, ferdig montert.

Det kan også være løpemeter for ulike rør, kubikkpris for masse, eller enhetspris for hver m2 ferdig lagt parkett.

Regnings arbeid

Et annet vanlig prisformat, er regnings arbeidet. Arbeid etter regning er hovedregelen innen entrepriseretten, også etter bustadoppføringsloven § 41.

Dersom det ikke er avtalt fast pris eller en annen prismodell, skal forbrukeren betale et vederlag som dekker nødvendige kostnader og rimelig påslag til entreprenøren, jf. § 41.

I slike tilfeller må derfor forbrukeren betale entreprenøren etter timelister og materialforbruk.

Hva som er rimelig påslag, må vurderes hva som er vanlig i bransjen og størrelsen på jobben.

Det beregnes gjerne høyere påslag på små jobber enn på mindre.

Som man ser vil byggherren sitte med en ikke ubetydelig risiko (hva gjelder total pris for prosjektet) ved regnings arbeid, altså hvor store ressurser (materialer og arbeidstimer) som skal til for å oppnå det forutsatte resultatet.

Det er derfor svært vanlig i forbrukerforhold å avtale fastpris, og mindre arbeid som blir utført i direkte ledd med oppføringen gjøres opp etter regning.

Prisoverslag

Som nevnt, er utgangspunktet at forbrukeren skal betale det vederlag som er avtalt.

Ofte gir entreprenøren et prisoverslag. I så fall skal ikke sluttvederlaget (den endelige prisen) overstige prisoverslaget vesentlig, og maks med 15 %, jf. bufol. § 41 tredje ledd.

Det fremgår av § 41 tredje ledd andre punktum at grensen på 15 % ikke gjelder dersom det er uttrykkelig avtalt en annen grense for vederlaget, f.eks. 25 %.

Partene står fritt til å avtale en høyere eller lavere grense enn 15 %. Men er det avtalt en høyere grense enn 15 %, har entreprenøren bevisbyrden for at en slik avtale er inngått.

 

 

 

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om eiendomsrett

Eier du eiendom, enten som næringsdrivende eller privatperson? Da kan det dukke opp mange rettslige spørsmål og utfordringer, som våre advokater kan bistå med. Vi har bred erfaring med problemstillinger knyttet til både fast eiendom og entreprise – og står klare til å finne gode løsninger og legge til rette for at konflikter unngås. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »