Sanksjonsmulighetene i grannelova hvor det offentlige er tiltakshaver

Skrevet av:

Ole Hauge Bendiksen
Partner


I noen av de tilfeller hvor det offentlige – stat eller kommune – er tiltakshaver for et byggeprosjekt har grannelova og rettspraksis satt opp begrensninger for naboene til tiltakets eiendom å gjøre gjeldende naborettslige innsigelser.

Begrensingene ligger delvis i hva som skal til for å anse tålegrensen i grannelova § 2 for overtrådt, samt at det foreligger begrensninger i forhold til hvilke krav man som nabo kan gjøre gjeldende etter grannelova.

Vedtatte reguleringsplaner

Begrunnelsen for begrensningene er at i de tilfeller hvor det offentlige er tiltakshaver så vil ofte naborettslige innsigelser komme i konflikt med en vedtatt reguleringsplan som det offentlige baserer sitt byggeprosjekt på.

Fra lovgivers og domstolenes side er tanken da at i de tilfeller hvor det foreligger en vedtatt reguleringsplan så er det naturlige utgangspunkt at den planprosess som loven beskriver gir et tilstrekkelig kvalitetsstempel på det arbeidet som planlegges gjennomført. Man skal i forlengelsen av det være varsom med å tillate ytterligere skranker for byggeaktiviteten basert på grannelova.

Strengere krav til offentlige tiltakshavere

Av rettspraksis fremkommer at det kan kreves mer av forebyggende tiltak av det offentlige enn av en privat utbygger.

Dette prinsippet er viktig å fremheve i enkeltsaker hvor man ofte blir møtt med rettspraksis som knytter seg til typetilfeller hvor tiltakshaver er private aktører og med det skal ha mindre overføringsverdi.

Tålegrensen hvor det foreligger vedtatt reguleringsplan

Av rettspraksis fremkommer at det skal mer til for å anse et tiltak å være i strid med grannelovas § 2 i de tilfeller hvor tiltaket bygger på en vedtatt reguleringsplan og hvor tiltaket også er opprettholdt av Fylkesmannen.

Begrensninger i å kreve stans og retting etter grannelovas § 10

Hvor et tiltak er i strid med grannelovs § 2-5 kan naboene velge om det vil gjøres gjeldende stans eller retting av arbeidene etter lovas § 10, eller om det vil gjøres gjeldende krav om erstatning etter grannelovas § 9.

I de tilfellene hvor det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til oreigning av grunn til tiltaket, eller når slik oreigningsrett fylgjer direkte av lova kan likevel ikke stans eller retting etter § 10 gjøres gjeldende. Dette fremgår av grannelovas § 10, første ledd pkt. b).

I slike tilfeller gjenstår bare muligheten til å gjøre gjeldende erstatningskrav etter grannelovas § 9.

Eksempel på ekspropriasjonsrett som følger direkte av loven har vi i plan- og bygningsloven §16-2 som omhandler tiltak til gjennomføring av reguleringsplan. Ekspropriasjonsretten som følger av denne bestemmelsen tilgodeser både kommune og stat.

Unntaksbestemmelsen skal forstås slik at ekspropriasjonsretten må være aktuell. Enten må grunnen til tiltaket være tilveiebrakt gjennom en ekspropriasjonssak eller så må den frem i tid bli å tilveiebringe gjennom en ekspropriasjonssak. Dette unntaket kan utledes direkte av grannelova § 10.

Et praktisk eksempel hvor unntaksbestemmelsen ikke kommer til anvendelse er de tilfellene hvor det offentlige har gått til innkjøp av grunnen til tiltaket ved et ordinært kjøp. Hvor det offentlige allerede er eier av grunnen gjennom en slik ordning vil naboene på vanlig måte kunne kreve tiltaket stanset eller rettet dersom tiltaket er i strid med grannelova § 2.