Oppbevaring av våpen

Skrevet av:

Gudbrand Østbye
Partnere


Oppbevaring og transport av våpen

Hvordan våpen skal oppbevares er regulert i Våpenloven og i våpenforskriften. Jeg vil i denne artikkelen særlig konsentrere meg tre problemstillinger; oppbevaring i bolig og hytte, transport av våpen og oppbevaring hos andre enn den som er registrert som eier av våpenet. Jeg konsentrer meg om hovedreglene, da det vil være det mest praktiske for den vanlige jeger.

Politimesteren i Hedmark skrev i august 2014 en interessant aviskommentar i «Østlendingen» knyttet opp mot Våpenloven og våpenforskriften. Han skriver at generelt for de «tilfeller hvor lovgivningen ikke gir direkte svar må det utøves skjønn som i stor grad må bygge på hva som er alminnelig akseptert standard i sammenliknbare tilfeller.». Og så kommer han med det sentrale og opplagte hensynet som ligger bak lovgivningen: «Den røde tråden i lovgivningen er at man ønsker å unngå at skytevåpen kommer på avveie eller i hendene på uvedkommende.». Alle våpeneiere burde skrive seg dette bak øret når de skal ta stilling til hvordan våpen og ammunisjon til enhver tid oppbevares.

De fleste er trolig klar over at alle våpen og all ammunisjon i dag skal være lagret i et såkalt FG-godkjent våpenskap. Hele våpenet kan oppbevares i våpenskapet uten at en vital del er fjernet. Hvis det skal oppbevares mer enn 25 våpen og/eller mer enn 10 000 skudd i samme husstand, gjelder mer omfattende regler.
Selv om eieren av boligen er bortreist over en lengre periode, vil det være lovlig å oppbevare våpenet i våpenskapet.

Det er derimot ulovlig å oppbevare skytevåpen og ammunisjon over lengre tid i en ubebodd hytte, selv med godkjent våpenskap.

En vanligere problemstilling er når jegeren har med seg et ekstra våpen under jakta, og oppbevaring av dette våpenet når han er ute i felt. Utgangspunktet er at dersom våpenet etterlates helt, uten at en vital del er fjernet, skal det være under kontinuerlig oppsyn. Vanligvis vil jo hele jaktlaget være ute i terrenget. Da er regelen at eieren av ekstravåpenet må ta med seg en vital del. Jeg er noe i tvil om våpenet da kan oppbevares uten godkjent våpenskap, men jeg vil tro at dette er greit så lenge ekstravåpenet kun sporadisk oppbevares på hytta og når en vital del er fjernet.

I våpenforskriften § 84 heter det: «Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk eller lignende.». Videre heter det: «Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes.».

Det betyr at våpenet skal være pakket slik at det er beskyttet og at det bør ligge i et bagasjerom eller annet egnet sted hvor sjåfør eller passasjer ikke raskt kan få tak i det. Hensynet er å hindre at det jaktes med eller fra bil, noe som er ulovlig.

En kar fra Elverum fikk for noen år siden et forelegg på kr 7500 kroner for ulovlig frakt av våpen, noe han aksepterte. Han en salongrifle i bilen, pakket inn i et teppe som var lett tilgjengelig fra førerplassen. Dette viser at terskelen for når frakt av våpen er ulovlig ligger lavt, samt at bøtenivået er høyt.

Politimesteren i Hedmark har også kommentert problemstillingen rundt oppbevaring i bil, når denne forlates midlertidig (i nevnte avisinnlegg): «Forlates motorvognen uten forsvarlig tilsyn, skal en vital del tas ut og medbringes. Etter min oppfatning er det ikke noe krav om å ta med en vital del dersom føreren skal inn på stasjonen for å betale for bensin og VG. Det vil imidlertid være lurt å låse bilen for sikkerhets skyld.».

Her er jeg strengere enn politimesteren; det må være et absolutt minimumskrav at bilen låses når våpen og eventuelt ammunisjon er pakket i bilen og den forlates, selv for en kortere tid.

Det synes som om de enkelte politidistrikter har ulik praksis i hvordan Våpenloven og forskriften skal tolkes. Det er å håpe at Politidirektoratet klarer å etablere en enhetlig praksis. Det som imidlertid kan slås fast, er at våpeneiere må sette seg godt inn i regelverket og etterleve dette. Konsekvensen kan være stor, selv om forseelsen er liten.

Regler om sikkerhet knyttet til våpen og ammunisjon vil neppe bli mer liberale i tiden framover, begrunnet i økt vold og terrorisme i Europa. For min del vil jeg føle det svært ubehagelig om jeg ved skjødesløshet fikk et våpen stjålet, uten å vite hva skulle brukes til eller hvem som har stjålet det.