Sommervei eller helsårsvei til hytta?

Det er litt kjipt å måtte spenne på seg skiene og gå de siste km. inn til hytta med lykt i 15 kalde. Det hadde derfor kanskje vært fint om vegen frem kunne brøytes? Vi får stadig henvendelser fra folk der ute som lurer på om hva som skal til for at hyttevegen kan bli helårsveg. Kan du kreve det?

Kanskje: Ofte er retten til å kjøre på en privat veg nedfelt i en avtale med eier av vegen og veggrunnen. Avtalen vil kunne gi føringer på innholdet av retten. Det kan f.eks. stå at «gnr. 13, bnr. 114» har rett til sommerveg og da vil du nok ikke kunne kreve at vegen brøytes. Står det derimot at «gnr. 13, bnr. 114» har helårs veg sier det seg selv at du kan kreve at vegen brøytes.

Ofte står det kun at «gnr. 13, bnr. 114 har vegrett» noe som egentlig ikke sier noen ting når det gjelder spørsmålet om brøyting. I så fall må man supplere vurderingen med å se hen til andre rettskilder. Sentralt her er servituttloven § 2 som sier at en vegrett skal tolkes iht. «tida og tilhøva». Det vil si at retten kan ha et annet innhold i dag enn f.eks. for 30 år siden. Det var kanskje ikke så vanlig med helårsveg til hytta da retten ble stiftet. I dag er det derimot vanlig og det er et viktig moment når man skal fastlegge innholdet av retten.

Vi kan også tenke oss et tilfelle hvor en hytteveg ligger i sameie mellom et nærmere gitt antall hytter i en hyttegrend.

Det dreier seg f.eks. om en veg som fører frem til en grend med 12 hytter. Den klassiske situasjonen i dette tilfelle er at noen hytteeiere er glad i «jomfruligheten» ved at det ikke er biler i grenda, mens andre, kanskje de yngre, ønsker muligheten til å kjøre frem hele året.

I de fleste tilfeller har hytteeierne (vegeierne) opprettet vedtekter for drift av vegen og da vil vedtektene kunne kanskje si litt om mulighetene for brøyting. Står det at «….vegen er en sommerveg» vil man ikke uten videre kunne kreve at vegen skal brøytes om vinteren.

Gir ikke vedtektene holdepunkter gjelder ikke servitutt loven fordi denne kun gir føringer i hvordan man skal tolke retten mellom bruker og vegeier.

Det trenger likevel ikke være helt håpløst om vedtektene forbyr brøyting eller ikke gir særlige føringer. I et slikt tilfelle vil de som ønsker brøyting kunne fremme forslag om endring av vedtektene som går ut på at vegen skal brøytes.

Ofte vil vedtektsendringer kreve kvalifisert flertall f.eks. 2/3 eller ¾ av stemmene på årsmøte. Dette skaper ofte bruduljer, men det er likevel en tendens til at flere og flere ønsker helårsveg og da lykkes tilhengerne med å få tilstrekkelig flertall.

Men brøyting er heller ikke gratis og det oppstår derfor ofte spørsmål om fordeling av kostnadene. Normalt vil disse bli fordelt etter samme prinsipp som andre vedlikeholdskostnader. I de fleste tilfelle vil det si etter et forholdsmessighetsprinsipp. Det vil si at de som bor innerst i vegen betaler mer enn de som bor ytterst.