Hvordan kan hyttevegen bli helårsveg?

Skrevet av:

Harald Ramm
Advokat / Partner


Det kan være kjedelig å måtte spenne på seg skiene og gå de siste kilometerene inn til hytta med lykt i 15 kuldegrader. Derfor hadde det kanskje vært fint om hyttevegen kunne brøytes helt frem?

Mange lurer på hva som skal til for at hyttevegen kan bli helårsveg. Kan du kreve det? Kanskje. Ofte er retten til å kjøre på en privat veg nedfelt i en avtale med eier av vegen og veggrunnen. Avtalen vil kunne gi føringer på innholdet av retten.

Det kan for eksempel stå at gnr. 13, bnr. 114 har rett til sommerveg, og da vil du nok ikke kunne kreve at vegen brøytes. Står det derimot at gnr. 13, bnr. 114 har helårsveg, sier det seg selv at du kan kreve at vegen brøytes.

Brøyting av helårsveg

Ofte står det kun at gnr. 13, bnr. 114 har vegrett, hvilket egentlig ikke sier noen ting om brøyting. I så fall må man se til andre rettskilder i tillegg.

Sentralt her er servituttloven § 2 som sier at en vegrett skal tolkes i henhold til tida og tilhøva. Det vil si at retten kan ha et annet innhold i dag enn for eksempel for 30 år siden. Det var kanskje ikke så vanlig med helårsveg til hytta da retten ble stiftet. I dag er det derimot vanlig, og det er et viktig moment når man skal fastlegge innholdet av retten.

Et klassisk eksempel om helårsveg

Vi kan forestille oss et tilfelle hvor en hytteveg ligger i sameie mellom et gitt antall hytter i en hyttegrend. Det kan for eksempel dreie seg om en veg som fører til en grend med 12 hytter.

Den klassiske situasjonen går ut på at noen hytteeiere er glad i den uforstyrrede roen som følger av at det ikke er biler i grenda, mens andre ønsker muligheten til å kjøre helt fram til hyttene hele året.

I de fleste tilfeller har hytteeierne (vegeierne) opprettet vedtekter for drift av vegen, og da vil vedtektene kunne si litt om mulighetene for brøyting. Står det for eksempel at vegen er en sommerveg, vil man ikke uten videre kunne kreve at den skal brøytes om vinteren.

Hvis vedtektene ikke gir holdepunkter, gjelder ikke servituttloven. Dette er fordi denne loven kun gir føringer om hvordan man skal tolke retten mellom bruker og vegeier.

Hvis vedtektene forbyr brøyting eller ikke gir særlige føringer, kan de som ønsker brøyting fremme et forslag om endring av vedtektene, som går ut på at vegen skal brøytes. Som regel vil vedtektsendringer kreve kvalifisert flertall, for eksempel 2/3 eller ¾ av stemmene på årsmøte.

Dette skaper ofte diskusjon, men det er likevel en tendens til at flere og flere hytteeiere ønsker helårsveg, og da lykkes tilhengerne gjerne med å få tilstrekkelig flertall.

Fordeling av kostnader ved helårsveg

Brøyting er ikke gratis, så det blir ofte spørsmål om fordeling av kostnadene. Normalt vil disse bli fordelt etter samme prinsipp som andre vedlikeholdskostnader.

I de fleste tilfelle vil det si etter noe som kalles et forholdsmessighetsprinsipp. Det vil si at de som bor innerst i vegen, betaler mer enn de som bor ytterst.