Konkurskarantene

Skrevet av:

Fredrik A. Borch
Advokat / Partner


Karantene er blitt et vanlig begrep i disse Covid-19 tider, men det viser seg at mange er usikre på hva det innebærer å bli satt i konkurskarantene. Ikke sjelden møter jeg som bostyrer i konkursbo personer som frykter at de nærmest automatisk blir ilagt konkurskarantene og at dette vil fungere som en form for yrkesforbud. Andre har knapt hørt om begrepet og blir overrasket når de forstår at de kanskje ikke kan kaste seg ut i nok et forretningsprosjekt etter å ha lagt en serie med konkurser bak seg.

Nedenfor gis det en omtale av hovedpunktene i reglene om konkurskarantene – hva er det, hvem kan få det, hvorfor gis det og hva er følgene.

Hva er konkurskarantene?

Konkurskarantene er regulert i konkursloven § 142. Bestemmelsen åpner for at den som er tatt under konkursbehandling kan settes i konkurskarantene på to forskjellige grunnlag:

  • Det er skjellig grunn til å mistenke skyldneren for en straffbar handling i forbindelse med den virksomheten som har vært drevet eller i forbindelse med selve konkursen, eller
  • Det må antas at skyldneren på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte nytt selskap eller påta seg verv som leder eller medlem av styret eller som daglig leder av et selskap – typisk selskap med begrenset ansvar, f.eks. et aksjeselskap.

Det skal ut fra en totalvurdering ikke fremstå som urimelig å sette skyldneren i karantene.

Hvem kan ilegges karantene?

Konkursloven benytter begrepet skyldneren. Er det et foretak som er gått konkurs vil skyldneren kunne være styrets leder eller et styremedlem, eller daglig leder. Men også den som går konkurs med sitt personlige bo kan ilegges karantene.

Et aksjeselskap må alltid ha minst ett styremedlem, men i de litt mindre aksjeselskapene er det ikke krav til å ansette noen daglig leder. I forhold til karantenespørsmålet er det realiteten som teller, slik at også en person som ikke har vært registrert i Brønnøysundregistrene som daglig leder kan ilegges karantene dersom hun har hatt den reelle ledelsen av selskapet. Samme prinsipp innebærer at også et varamedlem til styret kan ilegges karantene dersom vedkommende i et aktuelt tidsrom faktisk har fungert som styremedlem, altså deltatt i styremøter og vært med på de beslutninger og vedtak som styret har fattet.

Nærmere om vilkårene for å ilegge karantene

Det ene hovedalternativet er som nevnt at det er såkalt skjellig grunn til  å mistenke skyldneren for en straffbar handling. Med dette menes at det er mer enn 50 % sannsynlig at vedkommende har begått en straffbar handling. En slik sannsynlighetsovervekt er langt fra tilstrekkelig til å dømme skyldneren i en straffesak, da kreves det bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte er skyldig, dvs et sted mellom 90 % og 100 % sikkerhet.

Det antatt straffbare forholdet kan enten være begått under driften av virksomheten eller under bobehandlingen. Eksempel på det første kan typisk være omfattende brudd på reglene om regnskapsførsel og bokføring, drift for kreditors regning, eller ulovlige uttak fra selskapet i strid med aksjelovens regler.

Mer sjeldent er det at karantene begrunnes i forhold som har funnet sted etter konkursåpning. I disse tilfellene vil bounndragelse ofte være et grunnlag, dvs. at skyldneren aktivt har gjemt unna verdier for bostyrer eller unnlatt å opplyse om verdier. Et element kan også være manglende oppfyllelse av skyldnerens plikt til å bistå bostyrer med opplysninger om virksomheten og dens økonomiske forhold, eiendeler og gjeld mv og plikten til å fremskaffe relevant dokumentasjon som regnskaper, kontrakter, etc.

Det alternative vilkåret for karantene er at skyldneren på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte nytt selskap eller påta seg verv som leder eller medlem av styret eller som daglig leder av et selskap. Dette grunnlaget er mer skjønnsmessig og benyttes nok vesentlig sjeldnere enn alternativ a). Med uforsvarlig forretningsførsel siktes gjerne til at man har innlatt seg på forretninger med en urimelig høy risiko i forhold til bedriftens økonomi, eller til at man gjennomgående har vist en manglende evne eller vilje til å overholde de reglene som gjelder for virksomheten, som løpende bokføring, innsending av skattemelding og årsoppgjør, innsending av terminoppgaver for skatt og avgift eller andre mer spesifikke vilkår for den aktuelle type virksomhet som har vært drevet.

Hvem beslutter at skyldneren skal settes i karantene, og hvordan skjer det?

Det er tingretten som fatter beslutningen om at skyldneren skal settes i karantene. Beslutningen treffes ved kjennelse, som kan påankes til lagmannsretten.

Tingretten treffer normalt bare beslutning om karantene etter anbefaling fra bostyrer, som sender en skriftlig melding til retten med kopi til skyldneren. Skyldneren skal samtidig varsles om sin rett til å kreve muntlige forhandlinger i tingretten. Dette innebærer at partene møtes i retten, og skyldneren får anledning til å tale sin sak – med eller uten advokatbistand. Kostnadene til advokat må han i så fall dekke av egen lomme.

Ønsker verken skyldneren eller boet muntlige forhandlinger i saken bli denne behandlet av retten uten at skyldneren eller boet er til stede. Boet er for øvrig ikke automatisk part i saken, men både boet og påtalemyndigheten har rett til å opptre som part.

Hva er følgene av å bli ilagt konkurskarantene?

Følgene av å bli satt i konkurskarantene er at man ikke kan stifte nytt selskap eller påta seg verv som styreleder/-medlem eller daglig leder. Dette gjelder både der man formelt sett blir registrert i Foretaksregisteret med et slikt verv, men også der man reel innehar et slikt en formell ansettelse/et formelt valg med tilhørende registrering i Foretaksregisteret, og der man reelt utøver slik myndighet men f.eks. skjuler seg bak stråmenn.

Hvor lenge varer karantenen?

Karantenen varer i to år fra dato for konkursåpning. Det betyr at bostyrer ikke bør vente for lenge med å foreslå karantene, da man ellers risikerer at den effektive karanteneperioden blir kort.

Tingretten kan bestemme at karantenen først skal gjelde fra det tidspunktet retten avsier sin kjennelse. Dette kan være praktisk der skyldneren har stiftet et nytt selskap eller påtatt seg et nytt styreverv etter konkursåpning, men før kjennelsen om karantene blir avsagt.

Hvorfor har vi konkurskarantene?

Hensikten med å ilegge noen konkurskarantene er ikke å sette folk i en slags moderne gapestokk. Tanken er at personer som misbruker den fordelen det er å kunne drive et selskap med begrenset ansvar ikke skal kunne gjøre dette uten noen reaksjoner. En bostyrer i et konkursbo kan riktig nok anmelde personer i selskapets ledelse til politiet om det foreligger mistanke om straffbare forhold. Erfaringsvis blir slike saker ofte henlagt av kapasitetsmessige årsaker, slik at det bare er et fåtall som får en reaksjon på å bryte loven.

Konkurskarantene benyttes gjerne i de mer alvorlige tilfellene, det er ikke tilstrekkelig at regnskapene ikke er ajourført siste halvår og at siste årsregnskap ikke er innlevert før konkursen kommer. Den som settes i karantene er typisk en person som gjentatte ganger har startet et selskap, drevet en relativt kort periode der uforholdsmessig mye lønn er tatt ut, penger er lånt fra selskapet i strid med aksjelovens regler, varer er bestilt på kreditt og ikke betalt, skatter og avgifter er ikke gjort opp, regnskapene er ikke ført, osv. Etter en konkurs, som ofte fremstår som planlagt, er vedkommende i gang med nytt selskap, for å nyte nye fordeler av sine mer eller mindre planlagte lovbrudd. Kreditorene sitter igjen i det gamle selskapet, uten å motta en krone i dekning.

Slike personer – såkalte konkursryttere – tilhører kjernen av dem som settes i karantene. For dem som i hvert fall utad ønsker å fremstå som lovlydige og ryddige vil en konkurskarantene ha en viss avskrekkende effekt, og det vil nok oppleves som ubehagelig å bli satt i karantene. For de mer kyniske lovbryterne har en karantene liten praktisk betydning; de får gjerne en mer eller mindre uvitende person til å påta seg verv som styreleder, daglig leder etc på papiret. Slik omgåelse av karanteneinstituttet kan riktig nok være straffbart, men heller ikke dette virker avskrekkende på alle.