Omstøtelse av utbytte

Kan utbytte fra selskapet omstøtes?

Vi får mange henvendelser vedrørende omstøtelige disposisjoner. Et av spørsmålene som går igjen er om det aksjonæren har tatt i utbytte kan omstøtes av bostyrer. I noen tilfeller er dette mulig, men det er ikke uten forbehold.

I denne artikkelen redegjør vi for reglene om omstøtelig utbytte.

Hva er utbytte?

Dette spørsmålet reguleres av aksjeloven § 3-6.

Etter lovens ordlyd kan enhver transaksjon fra selskapet til deg anses som utbytte. Vilkåret er imidlertid at denne transaksjonen skal ha kommet deg (aksjonæren) til gode. Aksjonæren skal med andre ord ha hatt en fortjeneste i forbindelse med transaksjonen. Om aksjonæren ikke får dra nytte av midlene, vil «overføring av verdier» ikke ha kommet «aksjonæren til gode.»

I de tilfellene hvor eksempelvis styreleder har «tappet» selskapet for midler før konkursåpning, vil dette normalt være et utbytte som har kommet styrelederen til gode. I disse situasjonene vil bostyrer som hovedregel ha en god sak for å anføre en omstøtelse.

Omstøtelig disposisjon

En omstøtelig disposisjon betyr tilsidesettelse av en økonomisk transaksjon som er foretatt av konkursselskapet.

Overføring av verdier tett inntil konkursåpning vil som hovedregel svekke kreditorenes mulighet til å få dekning. Konkursselskapet skal ikke ha anledning til å «tappe» selskapet rett før konkursåpningene. Reglene om omstøtelse i dekningsloven kapittel 5 er begrunnet med hensyn til kreditorfelleskapet: Kreditorene skal gis anledning til å helt eller delvis få dekning for gjelden selskapet har pådratt seg.

Omstøtelig disposisjon – utbytte

Bostyrer har normalt minst to muligheter til å påberope seg et omstøtelig forhold. Det kan eksempelvis skje i tråd med dekningsloven § 5-5 og § 5-6.

Dekningsloven § 5-5 – ekstraordinær betaling

Hvis bostyrer påberoper dekningsloven § 5-5, vil det bety at selskapet har foretatt en ekstraordinær betaling tett opp mot konkursdagen. Dette er en av de hyppigst påberopte omstøtelsesreglene.

Dersom betalingen er foretatt med «usedvanlige betalingsmidler» eller med et vesentlig beløp som har forringet selskapet betalingsevne, vil disse betalingene normalt føre til omstøtelse. Denne typen omstøtelse kan normalt gå direkte på kreditoren som har mottatt pengene, men bostyrer kan fritt velge hvem han ønsker å rette kravet mot.

Dekningsloven 5-6 – motregning

En annen type omstøtelse er basert på motregning.

I tilfelle aksjonæren anfører at utbyttet som er tatt ut er grunnet motregning, vil bostyrer ha anledning til å kreve omstøtelse hvis dette forholdet har skjedd tre måneder før fristdagen. I noen tilfeller kan bostyrer gå enda lenger bak i tid.

Hva skjer ved omstøtelse?

Virkningene av de ovennevnte reglene fremgår av dekningsloven § 5-11.

I praksis betyr omstøtelse at en må betale tilbake til konkursselskapet. Hvor mye en må betale tilbake til boet er imidlertid en konkret vurdering i hver enkelt sak. Dersom vilkårene i dekningsloven § 5-5 eller § 5-6 er oppfylt, vil boet kreve at man legger fra seg «den berikelsen» man har oppnådd. Hvis det man har mottatt i utbytte har gått tapt, kan ansvar bortfalle. Det betyr imidlertid ikke at aksjonæren kan bruke alle mottatte midler i håp om ikke å bli erstatningsansvarlig.

Det fremgår imidlertid av loven at boet ikke kan kreve «tilbakeført det utbytte som den annen part i god tro har vunnet av den mottatte ytelse før kravet om omstøtelse ble gjort gjeldende ved søksmål.»

Er du bekymret for utbyttet du har mottatt fra selskapet? Da bør du kontakte Langseth advokatfirma for en vurdering i dag. Vårt kontor har en konkursavdeling med åtte advokater – fire bostyrere og fire medarbeidere – som til daglig jobber med konkursbo.