Hva dekker yrkesskadeforsikring?

Alle arbeidsgivere er lovpålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. I den grad slik forsikring likevel ikke er tegnet vil de ansatte uansett være sikret gjennom en forsikringspool administrert av yrkesskadeforsikringsforeningen. De ansatte er således sikret tilgang til den økonomiske sikkerhet som forsikringsordningen er ment å gi selv om arbeidsgiveren har forsømt sin plikt. Forsikringen reguleres av yrkesskadeforsikringsloven.

Arbeidsulykke

Som den store hovedregel kan man si at grunnlaget for krav om erstatning under yrkesskadeforsikringsloven kan deles i to. Den første delen er skade og sykdom ved arbeidsulykke. Ulykken må ha inntruffet mens den ansatte var i arbeide, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Ulykken må også kunne betegnes som en ytre plutselig begivenhet, som må anses å foreligge utenfor arbeidets ordinære belastningsramme. Belastningslidelser gir ikke grunnlag for yrkesskadeerstatning.

Annen skade og sykdom

Den andre delen er sykdom som følge av skadelige stoffer og arbeidsprosesser. Blant disse finner man også de skader og sykdommer som i medhold av folketrygdloven er likestilt med yrkesskade gjennom den såkalte yrkessykdomslisten.

Menerstatning

Dersom skaden eller sykdommen som nevnt over er å anse som varig og betydelig kan man kreve menerstatning. Menerstatning dekker menet i seg selv, og krever ikke at skadelidte sannsynliggjør noe økonomisk tap. Menerstatningen er knyttet opp mot en invaliditetstabell hvor minstekravet for menerstatning er satt til 15% varig medisinsk invaliditet.

Inntektstap

Hvor skadelidte som følge av sin skade eller sykdom mister evnen til å opprettholde samme inntektsnivå som før skaden eller sykdommen har man krav på inntektstapserstatning. Skadelidte vil ofte ha et tap selv etter at man har fått utbetalt livsoppholdsdekning fra folketrygdloven som ved sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Utgifter

Dersom skaden eller sykdommen påfører skadelidte merutgifter kan dette også kreves dekket av yrkesskadeforsikringen. Typisk vil være behandlingsutgifter som ikke dekkes av det offentlige, utgifter ved annen bistand som hjelp til å komme seg ut av hjemmet og utgifter til juridisk bistand.