Utmåling av etteroppgjør (tilleggserstatning) ved yrkesskade

Skrevet av:

Einar I. Lohne
Advokat / Partner


I mange saker skjer det en forverring av skaden enten i form av en forverring av medisinsk invaliditet eller i form av en forverring av arbeidsevnen, etter at en avtale om et erstatningsoppgjør er inngått. Forverringen skjer noen ganger flere år etter at erstatningen ble utbetalt. I slike tilfeller kan det være nødvendig med utmåling av et etteroppgjør for at skadelidte skal få dekket det tapet han eller hun har krav på.

Flere grunnlag kan gi utmåling av etteroppgjør

Det er fire ulike grunnlag som kan gi en tilleggserstatning ved forverring av en personskade. Det er for det første selve avtalen. Dersom det i avtalen er tatt et forbehold om å ta opp igjen saken ved en eventuell forverring så er det selvsagt fint. I praksis er det imidlertid sjeldent at forsikringsselskapene aksepterer at det tas et slikt forbehold.

Det finnes videre et grunnlag for gjenopptak og etteroppgjør i skadeserstatningsloven § 3-8. Den kan brukes dersom det har skjedd en forverring av helsen, altså den medisinske invaliditetsgraden. Videre finnes det en mulighet for gjenopptak etter den generelle revisjonsbestemmelsen i avtaleloven § 36.

Utmåling av etteroppgjør ved yrkesskade

Det jeg skal skrive om her er gjenopptak og etteroppgjør når en yrkesskade har forverret seg vesentlig etter at en avtale om et oppgjør ble inngått. Det følger av yrkesskadeforskriften § 5-1 at det kan skje et etteroppgjør ved yrkesskader. Bestemmelsens første ledd lyder:

Er erstatningen fastsatt etter § 2-2, kap. 3 eller kap. 4 og skadelidtes ervervsmessige uføregrad eller medisinske invaliditet som følge av ulykken endrer seg vesentlig, kan skadelidte kreve etteroppgjør. Krav om etteroppgjør må framsettes innen fem år etter at oppgjøret var avsluttet.

Kravet er at skaden har endret seg vesentlig. Det antas at det har skjedd en vesentlig endring av arbeidsevnen dersom den har blitt svekket med 20 prosent (prosentpoeng). Da skal det skje et etteroppgjør hvor skadelidte skal tilstås en tilleggserstatning. Reglene for utmåling av tilleggserstatningen finnes i bestemmelsen andre ledd:

Ved etteroppgjør etter kap. 3 og kap. 4 beregnes først differansen mellom erstatningen skadelidte fikk ved oppgjøret og den erstatningen skadelidte ville ha fått ved oppgjøret om den nye invaliditetsgraden var blitt lagt til grunn. Deretter beregnes tilleggserstatningen på grunnlag av G på det nye oppgjørstidspunktet.

Det har vært litt uenighet om hvordan den konkrete utmålingen skal gjøres. Noe hjelp har vi i forarbeidene til yrkesskadeforskriften, NOU 1994:20 s 182. Der fremgår blant annet:

Ved beregningen skal man finne hva skadelidte ville ha fått om den nye invaliditeten opprinnelig hadde blitt lagt til grunn.

Skadelidtes alder ved det opprinnelige oppgjøret legges til grunn ved beregningen.

Ikke mange saker i domstolen

Det har ikke vært mange saker i domstolen hvor spørsmålet om utmåling av tilleggserstatningen har kommet på spissen, men det kan nå se ut til at de fleste er enige om at utmålingen skal gjøres slik:

a) Først finne differansen mellom den grunnerstatning skadelidte mottok ved det første oppgjøret og den grunnerstatningen skadelidte ville ha fått den gang med dagens uføregrad.

b) Deretter oppreguleres differansen tilsvarende økningen av Grunnbeløpet.

Et konkret eksempel

Et regneeksempel: Skadelidte var ved 30 % ufør ved det første oppgjøret i 2005 og mottok en grunnerstatning til dekning av fremtid inntektstap på kr 570 874. En utmåling i 2005 basert på den nye uførheten som er 100 % ville den gang ha gitt en erstatning på kr 1 902 914. Differansen på de to oppgjørene er kr 1 332 040.

Det neste som må gjøres er å finne ut i hvilken grad grunnbeløpet har endret seg fra april 2005 og frem til i dag. Grunnbeløpet var kr 58 7786 i april 2005. I dag er grunnbeløpet kr 101 351. Grunnbeløpet har altså øket med 72,43 %.

Tilleggserstatningen utgjør dermed differansen, kr 1 332 040, tillagt 72,43 % hvilket gir kr 2 296 836.

Artikkelforfatteren Advokat Einar I. Lohne er partner i Advokatfirmaet Langseth og har møterett for Høyesterett. Han har arbeidet med erstatningsoppgjør i over 25 år, og ført mer enn to hundre og femti erstatningssaker i retten over hele landet. Han holder jevnlig foredrag for advokater og skadde. I januar 2020 ga han ut boken Erstatningsoppgjør ved lav invaliditet, på Gyldendal forlag.

 

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om personskadeerstatning og forsikringsrett

Våre advokater har lang erfaring fra alle typer personskadesaker og forsikringssaker, og besitter derfor spesialkompetansen som er nødvendig for å kjenne til vilkårene for erstatning. Du kan føle deg trygg på at du er i de beste hender og får en god støttespiller som kjemper for nettopp din sak. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »