Personskadeadvokaten

Skrevet av:

Einar I. Lohne
Advokat / Partner

 

✉: lohne@ladv.no
☎: 22 42 42 44


Svært mange skades hvert år i trafikkulykker, i yrkesskader, som følge av feil behandling på sykehus, eller på andre måter. I mange tilfeller vil den som har blitt skadet lide et økonomisk tap – og ha et krav på erstatning. Mange skadelidte opplever imidlertid at den som har forvoldt skaden, eller skadevolderens forsikringsselskap, nekter å betale erstatning.

Advokatene i erstatningsavdelingen i Langseth Advokatfirma har erfaring med å bistå skadelidte både med fysiske og psykiske skader. Vi har over mange år bistått skadelidte over hele landet.

Vi legger vekt på å komme til gode løsninger med forsikringsselskapene, og som regel lykkes vi med det. Men dersom vi ikke kommer til en frivillig løsning som er god nok fører vi saken i retten. Vi har ført saker i de fleste tingretter, i alle lagmannsrett og flere ganger i Høyesterett. Vi hjelper gjerne deg, og husk at den første samtalen hvor vi gjør en vurdering av saken er alltid gratis.

I denne artikkelen vil jeg gi en kort orientering om hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne kreve erstatning.

GRUNNVILKÅR FOR ERSTATNING

Det er tre vilkår som må være oppfylt for å ha rett til erstatning. For det første må det foreligge er grunnlag for ansvar, for det andre må det foreligge et økonomisk tap, og for det tredje må det foreligge såkalt årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget (skadehendelsen) og det økonomiske tapet.

GRUNNLAGET FOR ANSVAR

Dersom du er skadet i biltrafikken er ansvarsgrunnlaget ikke noe problem. Alle motorkjøretøy skal være omfattet av en forsikring som dekker skader som kjøretøyet forårsaker. Det følger direkte av bilansvarsloven. Forsikringsselskapene sier de vil hjelpe deg når du trenger det. Min erfaring er imidlertid at bilforsikringsselskapene ofte blir en vanskelig og krevende motpart.

Alle som skades på jobben skal nå være dekket av yrkesskadeforsikring tegnet av arbeidsgiveren. Forsikringsvilkårene kan variere noe, men de fleste krever at skaden skjedde på arbeidsstedet i arbeidstiden. Yrkesskadeforsikringen dekker som regel ikke skader som skjer på reisen til og fra jobb.

Den som skades som følge av at det er gjort en feil under medisinsk behandling kan fremme kravet om erstatning til Norsk Pasientskadeerstatning. NPE er et offentlig organ som vil utrede saken uten kostnad for den som har blitt skadet. Jeg vet at det imidlertid er mange som opplever NPE mer som en motpart enn en støttespiller.

ØKONOMISK TAP

Utgangspunktet er at den som blir skadet skal få dekket hele sitt tap, og økonomisk stilles som om skaden ikke har skjedd. Erstatningspostene påført- og fremtidig inntektstap, påførte- og fremtidige ekstrautgifter, samt menerstatning skal sammen dekke hele tapet.

For den som faller ut av arbeid er gjerne inntektstapet det mest viktige å få erstattet. Her er utgangspunktet at erstatningen skal dekke differansen mellom de trygdeytelser man mottar som skadet, og den inntekt man ville hatt om skaden ikke hadde skjedd.

For mange kan utgifter til leger, medisiner og ulike behandlinger være en stor kostnad. Disse ekstrautgiftene skal dekkes fullt ut. Forutsetningen er naturlig nok at kostnaden er en følge av den skaden som gir rett til erstatning. Man snakker gjerne om at kostnaden må være nødvendig og rimelig for å bli dekket. Ofte er det stor uenighet mellom skadelidte og forsikringsselskapet om hva som er en nødvendig kostnad.

Menerstatning kommer i tillegg til det rene økonomiske tapet og skal dekke tapt livsutfoldelse. Eller sagt på en annen måte; gi et plaster på såret for smerter og redusert livsglede. For å få menerstatning må skaden være varig og betydelig. Det betyr i praksis at den medisinske invaliditeten må være vurdert av en lege til å være langvarig, og på minst 15 %. Min erfaring er at forsikringsselskapenes leger ofre vurderer invaliditeten annerledes enn andre leger.

ÅRSAKSSAMMENHENG

I mange tilfeller er det enkelt å avklare hva som er årsaken til skaden. Dersom skaden kan ses tydelig på et røntgenbilde, eller på annen måte kan ses eller kjennes, er årsakssammenhengen enkel å fastslå.

Problemene melder seg ofte der skaden ikke kan konstateres objektivt. For eksempel ved såkalte bløtdelsskader – hvor intet synes på et røntgenbilde – kan det bli vanskelig. I slike tilfeller bygger vurderingen på flere forhold, hvor skadelidtes egen forklaring kan bli sentral. Men det er ofte slik at skadelidtes fortelling blir tillagt liten vekt om den ikke støttes i andre bevis.

I slike tilfeller er det det derfor viktig å sørge for at symptomer og plager blir nedtegnet i fastlegens journal med jevne mellomrom. Dette er for viktig til at journalføringen helt kan overlates til legen Mitt råd er derfor at du av og til bør be om å få en utskrift av journalen, for å sjekke at legen virkelig har skrevet ned det du har fortalt om dine symptomer og plager.

Lykke til med din sak – og ikke nøl med å ta kontakt med oss for en vurdering!