Hva er regress?

Regress innebærer at man søker tilbake et utlagt beløp fra den ansvarlige skadevolder. Dette defineres gjerne som en gjensøkelsesrett.

Systemet bygger blant annet på rettferdighetshensyn der den som er ansvarlig for skaden også er den som må dekke tapet. Systemet har videre en preventiv funksjon ved at man kan ansvarliggjøres dersom man ikke er tilstrekkelig aktsom i en gitt situasjon.

Regress kan være aktuelt i ulike situasjoner, men gjør seg ofte gjeldende i forsikringssammenheng. I slike tilfeller vil forsikringsselskapet etter å ha utbetalt erstatning til skadelidte, søke sin utbetaling dekket av den som er ansvarlig for skaden.

Regressoppgjøret blir dermed et slags etteroppgjør mellom forsikringsselskapet og den ansvarlige skadevolder.

Hjemmel for regress?

Utgangspunktet er at den som har dekket en annens forpliktelse har et regresskrav i behold. Det finnes både lovfestede og ulovfestede regler om regress.

Hjemmelsgrunnlaget for et forsikringsselskaps adgang til å søke regress finner man i skadeserstatningsloven (skl.). Der skilles det mellom regress i ting- og personskadesaker.

Det finnes også hjemler for regress i den øvrige delen av lovgivningen, slik som for eksempel bilansvarsloven.

Regress ved tingskade

Dersom forsikringsselskapet har utbetalt erstatning til skadelidte for skade voldt på ting, følger det av skl. § 4-3 at selskapet kan kreve regress av skadevolder i den utstrekning skadelidte selv kunne krevd erstatning av skadevolderen etter regelen i § 4-2.

Bestemmelsene oppstiller begrensinger i regressadgangen der forsikringsselskapet har dekket skaden. Dette innebærer at forsikringsselskapet kun kan kreve regress fra skadevolder i to tilfeller: a) der skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller b) i yrke, ervervsvirksomhet eller likestilt virksomhet.

Sistnevnte er mest praktisk da det åpnes for å søke regress for skader voldt i næring eller bedrift. Men også regress mot stat og kommune faller innunder bokstav b. For eksempel kan en arbeidsgiver bli ansvarlig på vegne av sin arbeidstaker som har forvoldt en skade, uten at arbeidsgiver selv har utvist skyld.

Terskelen for å søke regress mot deg som ansvarlig privatperson er høyere, noe som fremgår av ordlyden i bokstav a. Bevismessig skal det en del til for å påvise at en person har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Regress ved personskade

Utgangspunktet ved personskadeforsikring er at det ikke er adgang for forsikringsselskapet til å søke regress fra ansvarlig skadevolder. Dette følger av skl. § 3-7. Regelen innebærer at ansvaret for skadevolder blir sterkt redusert. Det er imidlertid noen unntak fra hovedregelen.

Det mest praktiske unntaket er der skaden er voldt forsettlig. I slike tilfeller kan forsikringsselskapet likevel kreve regress.

I bilansvarsloven finner man også selvstendige regressregler. Etter lovens § 12 kan det være regressadgang for trafikkforsikringsselskapet i tre typetilfeller: 1) der skaden er voldt med vilje eller i grov uaktsomhet, 2) der motorvognen er skaffet ved en straffbar handling, eller 3) der det er ruspåvirkning involvert.

Kan jeg sikre meg mot et regresskrav?

Ofte har skadevolder forsikret seg gjennom såkalt ansvarsforsikring. Det er dermed ansvarsforsikringen som skal dekke kravet fra skadelidtes forsikringsselskap, gitt at det foreligger ansvarsgrunnlag.

Det er vanlig å tegne ansvarsforsikring innenfor en rekke livsområder, der noen også er lovpålagte. Et slikt eksempel er bilansvarsforsikring.

Videre er det vanlig å tegne ansvarsforsikring for næringsdrivende som har stor risiko for økonomisk tap. I slike tilfeller vil det være ansvarsforsikringsselskapet som håndterer regresskravet fra skadelidtes forsikringsselskap.

Regress ved manglende forsikring

Innenfor visse områder er det lovpålagt å tegne forsikring. Et slikt eksempel er arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte.

Dersom din arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring, kan du likevel rette kravet mot Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF). Gitt at du har et berettiget erstatningskrav, vil YFF utbetale erstatning til deg og kan igjen søke regress fra din arbeidsgiver.

Det samme gjelder for personskade som oppstår i trafikken. Dersom du blir utsatt for en ulykke og det skadevoldende kjøretøy ikke har tegnet lovpålagt bilansvarsforsikring, kan kravet rettes mot Trafikkforsikringsforeningen (TFF). TFF kan igjen rette regresskrav mot eier av bilen.

Dersom du har ytterligere spørsmål knyttet til dette kan advokatene i Langseth bistå deg.

 

Martine Rygg, 10.09.21

Om Martine

Martine har erfaring med forsikring- og erstatningsrett, og har tidligere jobbet med regress for ulike forsikringsselskaper.