Rettigheter etter ulykker og katastrofer

Skrevet av:

Trude Stormoen
Advokat / Partner


Kriser, katastrofer og terror

Vi bruker begrepet kriser om dramatiske og traumatiserende enkelthendelser som i hovedsak skjer med få mennesker direkte involvert av gangen. Dette kan være plutselige barnedødsfall, selvmord, ulike typer ulykker med eller uten dødsfall, voldtekter eller ran.

Katastrofe brukes når flere personer er involvert eller berørt

Kriser og katastrofer kan skyldes rene tilfeldigheter, naturfenomen og ulykker som ingen har skyld i. De kan også skyldes uaktsomme handlinger som manglende sikringstiltak til straffbare handlinger og terroraksjoner. Med terror menes gjerne overlagte voldshandlinger mot sivile som er politisk motivert, og hvor det å skape frykt og få oppmerksomhet er kjennetegnende.

De som blir rammet av alvorlige hendelser, vi gjerne ha ulike behov for hjelp og bistand. Hendelsene vil også ramme ulikt økonomisk.

Helsehjelpen man har rett til er den samme uansett årsak. De økonomiske rettighetene kan derimot variere fra null til mange millioner, avhengig av skadeårsaken.

Voldsoffererstatning

De mest traumatiske hendelsene er ofte et resultat av straffbare handlinger. Det er et grunnleggende prinsipp at det er gjerningspersonen selv som blir ansvarlig for å betale erstatning til offeret eller ofrene. Men svært ofte vil ikke gjerningspersonen ha midler til å betale erstatningen. Det er heller ikke alltid gjerningspersonen er kjent.

Det kan spørres hvorfor de som utsettes for straffbare handlinger skal ha rett til erstatning, mens de som skades i en ulykke eller en naturkatastrofe ikke har slike rettigheter. Skaden og det økonomiske tapet – altså konsekvensene for offeret –  kan være det samme.

Grunntanken bak voldsoffererstatningsordningen er at rettsstaten Norge har et overordnet ansvar for at personer som uforskyldt blir utsatt for vold i forbindelse med straffbare handlinger i rimelig utstrekning blir holdt økonomisk skadesløse.

Voldsforbrytelsene er i en særstilling, og representere en direkte trussel mot folks liv og helse og krenker de mest fundamentale rettsgodene i samfunnet.

Staten har et ansvar for å forhindre voldsforbrytelser, og der samfunnet i det enkelte tilfellet ikke lykkes i å forhindre slike handlinger, bør fellesskapet dekke det tap som personskaden fører med seg.

Etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, ble den øvre grensen for erstatning økt til 60 G. Dette utgjør i dag ca. kr 5.8 millioner.

Det er viktig å være klar over at man normalt har rett til bistandsadvokat som skal hjelpe til med erstatningskravet.

Nav

De støtteordninger man har gjennom det offentlige og da særlig NAV, vil gjelde alle, uansett årsaken til skaden eller sykdommen. Dette er typisk rett til sykepenger, dekning av behandlinger og medisiner.

Om du utsettes for en ulykke eller skadehendelse som ingen kan bebreides for, vil muligheten til økonomisk kompensasjon avhenge av om du har forsikringer gjennom arbeidsplassen, fagforbund eller privat.

Forsikringer

Mange har slike forsikringer som kan komme til anvendelse, men vi opplever at flere ikke er kjent med alle forsikringene de har som kan være aktuelle. Man kan også være dekket gjennom ektefelle eller samboers forsikringer, og barn er ofte omfattet av foreldrenes forsikringsdekning. Det er også flere reiseforsikringer som har ulykkesdekning som gjelder selv om man ikke er på «reise» i tradisjonell forstand, som ferie med overnatting.

Bilulykker og yrkesskader

Ved personskader etter bilulykker og i arbeid, har man en lovfestet rett til erstatning, hvor også advokatutgifter skal dekkes.

Tingskader og naturkatastrofer

Ved tingsskader, har de aller fleste innbo og boligforsikringer som vil dekke skadene typisk ved flom, skogbrann osv. Det hører til sjeldenhetene at det offentlige vil bli ansvarlige for å betale for slike skader, men det kan tenkes der det f. eks. har vært gitt tillatelser til bygging i utsatte områder, det er svikt ved prosjektering i offentlige bygg, mangelfulle vurderinger og utredinger eller liknende.

Det offentlige kan også velge å gi støttepakker til f. eks. næringsliv, jordbruk og annet dersom det er naturfenomen som har hatt stor negativ betydning for næringslivsgrunnlaget, som for eksempel langvarig tørke, slik vi har hatt i sommer.