Hvordan starte et firma?

Skrevet av:

Botolf Botolfsen jr.
Advokat / Partner


Spørsmålet gjelder egentlig hvordan starte en virksomhet. Hvor noe av det første en må avklare er hvilken selskapsform man ønsker?

Hvilke type selskap skal man velge?

Det finnes mange selskapstyper, men vi vil i det følgende se på de tre mest vanlige. Det enkleste er enkeltpersonforetak, hvor en person startet næringsvirksomhet, hvor man har et personlig ansvar for all virksomhetens forpliktelser.

Hvis det er flere som starter sammen, etableres det et selskap, hvor eierne samlet har fullt ansvar kan ha forskjellig grad av ansvar. Reglene for denne selskapsformen finner en i selskapsloven, hvor det kan avtales forskjellige grader av ansvar.

Alt etter hva man bestemmer vil det komme frem i selskapsnavnet, det kan være:

  • XX ANS, hvor ANS betyr et ansvarlig selskapet hvor minst en av eierne har fullt ansvar, normalt er alle ansvarlig utad.
  • XX DA, hvor DA betyr at eierne har et delt ansvar utad, men dette kan også begrense til sin eierandel.
    Hvor stort ansvar eierne har vil en kunne lese ut fra selskapet vedtekter, som så vil være gjengitt.

I tilfelle man ønsker å begrense ansvaret, vil det naturlige være å starte et aksjeselskap. Reglene for denne selskapsformen finner en i aksjeloven. Det vil kunne være èn eller flere eiere av et slikt selskap, hvor den enkeltes ansvaret blir begrenset til den kapitalen som blir skutt inn av eierne. Dette kalles aksjekapital og eierne får aksjer tilsvarende sin eierandel.

Hvordan starter man de forskjellige selskapene?

Enkeltpersonforetaket stiftes ved at man registrerer seg  i Foretaksregisteret, hvor mye i dag kan gjøres på nettet. Det finnes et skjema hvor man også blir spurt om man skal drive en type virksomhet som medføre at en må registrere seg i mva-  registeret og/eller om man skal ha ansatte slik at en må registrere seg i arbeidsgiverregisteret.

Stiftelse av et selskap krever at stifterne (som å være minimum to stykker) inngår en selskapsavtale, se selskapsloven 2-3,  hvor det blir nærmere avtalt:

  • Selskapets navn og formål
  • Eierandeler, evt. innskudd og evt. ansvarsdeling
  • Hvordan selskapet skal forvaltes m.h.p styre mv.

Denne avtalen blir senere gjerne kalt selskapets vedtekter. Når avtalen er inngått, skal den tilsvarende registreres i Foretaksregisteret, stort sett på samme måte som for et enkeltpersonforetak, se over.

Stiftelse av et aksjeselskap krever også at stifterne blir enig om et stiftelsesdokument, se aksjeloven § 2-1,  som da også inneholder selskaps vedtekter. Det skal da avtales det samme som ved et selskap, men det skal i tillegg avtalen:

  • Aksjekapitalen (innskuddet fra eierne)
  • Aksjene pålydende
  • Aksjonærene gir ved stiftelsen fra seg den aksjekapitalen som innbetales, som så disponeres av selskapet

Når stiftelsesmøte er avhold, må aksjekapitalen innbetales, slik at selskapet kan registreres i foretaksregisteret, som for de andre selskapsformene, se over.

Hva er riktig for deg?

En generell anbefaling er at jo større risiko det er ved forretningsideen, jo større grunn er det til å begrense ansvaret. Vi anbefaler alltid at man tar en runde med advokat og revisor for å få en oversikt over ansvar og  skattereglene som ofte kan være like viktig.