Hvem kan forplikte et selskap?

I enkelte tilfeller dukker det opp spørsmål om den som har bestilt eller underskrevet avtalen, faktisk hadde fullmakt til å forplikte selskapet.

I neste omgang blir da spørsmålet hva skjer hvis vedkommende ikke har fullmakt? Er det bare ansatte i selskapet som kan inngå bindende avtaler, eller kan også eksterne konsulenter eller lignende?

Hvem har fullmakt?

Hovedregelen er at styret eller signaturberettiget binder selskapet, eller den styret har gitt fullmakt. Utgangspunktet er  at fullmakten gis til daglig leder som binder et selskap jfr. aksjeloven §6-14, (aksjl) i den daglige driften.

I andre selskaper er det de enkelte deltakere, med mindre selskapet har en daglig leder, se selskapsloven §2-21 nr 3 (selskl).

Større selskapet vil ha behov for å delegere noe fra daglig leder , og selskapet kan da gi ansatte fullmakt eller prokura ( se Prokura loven), for enkelte begrensede oppgaver.

I tillegg til dette kan noen ha en stillingsfullmakt, se avtaleloven §10, 2 ledd, hvor fullmakten følger av sedvane m.v.

Har en fullmakt noen begrensing?

Normalt gjelder det bare daglig drift. Det er viktig at man ikke blander dette med de som har signatur for selskapet. Gjelder det større avtaler, som leieavtaler må den som ha signatur for selskapet trekkes inn jfr selskkl §2-12nr 2 og aksjl §6-31.

Hvor finner man oversikt over dette?

Det første stedet man bør søke er i firmaattesten som vil kunne fortelle hvem som kan representere selskapet.

Kan andre utenfor selskapet ha fullmakt?

En konsulent vil kunne fremstå som legitimert til å representere selskapet, og kan da inngå avtaler, selv om de formelt ikke har fullmakt. Dette ser en ofte ved eiendomsforvaltning, hvor selve eierselskapet ikke har ansatte, men leier inn konsulenter til regnskap, teknisk drift m.v.

Normalt vil de ha avtaler som avklarer hva de kan gjøre og hvem de kan ta instruks fra. Hvilke fullmakter de har, og hvem de tar instrukser fra og rapporterer til. Dette er viktig for ansvarsfordelingen dersom rådgiveren eller forvalteren skulle gå utenfor sine fullmakter. Det er da viktig med gode rutiner, slik at det ikke oppstår problemer.

Hva skjer hvis en part ikke har fullmakt?

Spørsmålet må avklares ut fra en konkret vurdering, hvor er avgjørende om vedkommende utad fremstår som legitimert  og avtaleparten var i god tro, om at det forelå en fullmakt, se avtl § 11. Er ikke avtaleparten i god tro, kan det medføre at avtalen ikke er bindende. Motsatt hvis han er i god tro kan den som fremstår som fullmektig komme i ansvar.

Hvor langt går en stillingsfullmakt?

Det må foretas en konkret vurdering av hvordan vedkommende fremstår overfor tredjemann. I denne vurderingen er sentrale momenter avtalens omfang, representantens stilling og kompetanse, samt hvilke signaler som er gitt underveis. Personalansvarlig kan normalt ansatte personer, men neppe noen til ledelsen. En vaktmester kan å bestille forbruksmateriell som lyspærer og salt til å strø på isen.

Hvordan beskytte seg mot uønsket binding?

Rettspraksis har fastslått  at det må utarbeides rutiner  og instrukser, slik at alle vet hva de kan gjøre. Dette da inkl at ansatte som forhandler må ta  forbehold hvis de ikke har kompetanse til å binde selskapet. Det foreligger ingen formkrav til dette. Den annen part må tilsvarende få avklart om den man forhandler med har tilstrekkelig fullmakt, sjekkes det ikke, kan man bli møtt med at man ikke var i god tro.