Krav til styremedlemmer og daglig leder i aksjeselskaper – tilknytningskravet til Norge

Skrevet av:

Botolf Botolfsen jr.
Advokat / Partner


Hva må og bør norske aksjonærer tenke på ved valg av styremedlemmer? Kriterier som juridisk eller økonomisk kompetanse er ofte vektlagt, men det er viktig å være klar over at aksjeloven også oppstiller formelle krav, herunder det såkalte ‘tilknytningskravet’ til Norge.

Et tilstøtende spørsmål er om tilknytningskravet er i strid med EØS-avtalen? Dette er i ferd med å vurderes av EFTA-domstolen. Dette kan også få konsekvenser for norsk næringsliv.

Hvilke krav stilles til norske styremedlemmer?

Aksjeloven har ikke mange regler om formelle krav til styremedlemmer (og daglig ledere der relevant). Dette innebærer at generalforsamlingen i utgangspunktet har nokså stor skjønnsmessig frihet i sine vurderinger ved valg av selskapets ledelse.

De eneste formalkravene aksjeloven oppstiller er et krav om styremedlemmene må være myndige, samt at minst halvparten av de må være bosatt her i riket, jf. aksjeloven § 6-11. Tilknytningskravet er noe modifisert ved at statsborgere i stater som er part i EØS-avtalen, ikke må være bosatt i Norge, men i en EØS-stat. Reelt sett aksepteres derfor avvik fra styresammensetningen, dersom styremedlemmene er bosatt i EØS-området.

Man kunne tenke seg at lovkrav til styremedlemmer i større grad skulle båret preg av kvalifikasjonskrav mv., men lovgiver har altså valgt en annen tilnærming.

Betydning av at styret er valgt i strid med aksjeloven

Tilknytningskravet har flere konsekvenser – både i forhold til offentlig registrering og prosessregler.

For det første vil et selskap som ikke har et styre som oppfyller bostedskravet, måtte tvangsoppløses, jf. aksjeloven § 16-15 første ledd nr. 2.

For det andre kan heller ikke et styre som ikke oppfyller nevnte krav, representere selskapet i rettslige prosesser. Dette følger av høyesterettspraksis – herunder Rt. 1993 s. 429.

Tilknytningskravet i media: EØS-stridig?

Problemstillingen om tilknytningskravet er høyaktuell i 2020.

ESA besluttet 11. desember 2019 å klage Norge inn for EFTA-domstolen fordi det anså det såkalte tilknytningskravet som EØS-stridig. ESA mener de norske reglene forhindrer selskaper basert i andre EØS-stater i deres frie valg av ledelse, noe som kan tvinge selskaper til å måtte endre sammensetningen av deres nåværende og fremtidige styre eller ledelse, jf. tidligere nevnt regelverk.

ESA mener videre at nasjonalitets- og bostedskrav ikke er en egnet måte å vekte valg av styremedlemmer på. Det er allerede andre og mer egnede EØS-rettslige regler i kraft for å sikre forsvarlige valg av styre og ledelse. I den forbindelse viser jeg til min tidligere kommentar knyttet til hvilke kriterier som bør gjelde for valg av styremedlemmer: Bør bostedstilknytning prioriteres over for eksempel kompetanse?

Mulige konsekvenser av at tilknytningskravet lempes?

Norske myndigheter har begrunnet tilknytningskriteriet med at selskapenes styremedlemmer og daglige ledere bør være underlagt norsk tvangsmyndighet og kunne saksøkes i Norge. Dette skal således være egnet til å sikre kreditorer og andre berørte parter mot unndragelse av sivilrettslig ansvar og kreditorsvik.

Myndighetene er altså bekymret for at ved å åpne opp for oppnevning av nasjonaliteter fra hele verden, vil man kunne risikere at selskapets beslutningstakere ikke kan stilles til ansvar.

Dette kan illustreres med et praktisk eksempel. Kontraktsparter i næringslivet blir ikke alltid enige. Noen uenigheter kan være nødvendig å få en domstol til å avgjøre – da er det viktig at det finnes en ledelse/styre i selskapet man kan saksøke.

Noen bedrifter driver særskilt risikofylt virksomhet, for eksempel produksjon av sprengstoffer, kjemikalier eller utvinning av skiferolje. Slik virksomhet kan innebære risiko for ulykker, dødsfall, forurensning mv. Det er da viktig for både myndigheter og kontraktsparter eller andre berørte parter i samfunnet og næringslivet, å kunne ha konkrete, tilgjengelige personer å forholde seg til.

En endring av regelverket kan derfor medføre usikkerhet for kontraktsparter, kreditorer mv.

 

Møt våre erfarne advokater

Vi hjelper deg med alt du måtte lure på om selskapsrett

Som næringsdrivende kan du støte på problemstillinger innenfor flere forretningsjuridiske områder. Våre advokater bistår med rådgivning og forsøker å finne løsninger uten rettsapparatet, men fører også jevnlig saker for domstolene. Du kan også få hjelp til å utforme alle typer kontrakter og forhandlinger. Ta kontakt med oss i dag!

Våre advokater »