Hvem har rett på forsørgertapserstatning?

Hvem har rett på forsørgertapserstatning?

Har en som sto deg nær dødd etter en trafikkulykke, pasientskade, yrkesskade eller yrkessykdom? Dersom avdøde forsørget deg, har du krav på forsørgertapserstatning.

VILKÅR FOR FORSØRGERTAPSERSTATNING

Det første vilkåret som må være oppfylt for å ha krav på forsørgertapserstatning, er at avdøde faktisk forsørget deg, eller at du i nær fremtid kunne påregne å faktisk bli forsørget.

Dette gjelder både helt eller delvis forsørgelse.

Det vanligste er at ektefelle og barn som blir forsørget krever erstatning, men det kan også være søsken, venner, fosterbarn, og andre nærstående. Hver og en som faktisk ble forsørget av avdøde har krav på erstatning.

Dersom avdøde for eksempel etterlot seg både kone og barn, fastsettes erstatningen individuelt for hver og en.

Om avdøde faktisk forsørget deg, er et spørsmål som må avgjøres konkret i hver enkelt sak. Vanligvis byr ikke dette på problemer.

Det er et krav at forsørgelsen har hatt et visst omfang og en viss regelmessighet. Det trekkes en nedre grense i de tilfellene der faktisk forsørgelse (uten rettslig forsørgelsesplikt) bare har foregått i kortvarige perioder. Men kortvarige avbrudd i oppfyllingen av en rettslig forsørgelsesplikt kan det ses bort i fra. I kravet til omfang ligger at avdøde ytet mer til husholdningen enn han eller hun selv brukte. Og dette må være en merverdi av betydning.

Det kreves ikke at avdøde hadde rettslig forsørgelsesplikt overfor de etterlatte, men rettslig forsørgelsesplikt kan ha betydning, særlig i forhold til kravet til varighet.

Dersom avdøde hadde mindre inntekt enn den etterlatte på tidspunktet da døden inntraff, kan spørsmålet om avdøde faktisk forsørget den etterlatte oppstå. At avdøde hadde mindre inntekt kan skyldes at han eller hun var arbeidsledig, var arbeidsudyktig på grunn av sykdom. Rettspraksis viser at vilkåret om faktisk forsørgelse likevel kan være oppfylt når det er sannsynlig at avdøde ville forsørget den etterlatte i nær fremtid.

The author of the article, lawyer Einar I. Lohne, is a partner at the law firm Langseth. Lohne is admitted to the Supreme Court and has conducted several hundred compensation cases for injured parties in courts throughout the country. He regularly gives lectures to lawyers and injured parties, and in 2020 he published the book Erstatningsoppgjør (Compensation Settlements) with Gyldendal publishing house. Lohne is a member of the Norwegian Bar Association's legal committee for compensation.