Ferier er høydepunkter i hverdagen – en mulighet til felles opplevelser, avkobling og tid sammen med dem man er glad i. For foreldre som ikke bor sammen, reiser ferier en rekke praktiske og rettslige spørsmål. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste temaene ved feriesamvær: hvilke løsninger som er vanlige, hva en god avtale bør inneholde, hvilke beslutninger den enkelte forelder kan ta, og hvilke virkemidler som finnes i krevende situasjoner.

1. Hvilke samværsløsninger finnes ved ferier?

Samværsrettens utgangspunkt

Samværsretten tilhører både barnet og forelderen som ikke bor fast med barnet. Det er en gjensidig rett til å tilbringe tid sammen, og retten gjelder like fullt under ferier som ellers i året.

De aller fleste foreldre er enige om at barnet bør ha ferietid med begge. Unntak forekommer der barnet selv har sterke motforestillinger, eller der en forelder av ulike årsaker har begrenset evne til å ivareta omsorgen.

For de fleste er ikke spørsmålet om det skal være feriesamvær, men hvor mye, og når feriesamværet skal skje.

Avtalefrihet – og domstolens avgjørelse av samvær

Foreldrene kan fritt avtale omfang og gjennomføring. Oppnår de ikke enighet, kan domstolen fastsette samværet. Barnets beste er det styrende hensynet, og innholdet i dette beror på en konkret og individuell vurdering. Barneloven angir ingen minimumsstandard eller normalordning – verken foreldrene eller domstolen kan lene seg på en fasit.

Loven gir imidlertid et illustrerende eksempel gjennom begrepet «vanlig samvær», som blant annet inkluderer annenhver jul og påske, en uke i vinterferien og tre uker om sommeren. Dette er verken et gulv eller et tak – kun ett mulig utgangspunkt blant mange.

Den 1. januar 2028 trer den nye barneloven i kraft, lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre (barnelova), som avløser den gjeldende barnelova fra 1981. Den nye loven har som et uttalt mål å legge til rette for likestilt foreldreskap, og har tatt bort begrepet “vanlig samvær”– men dette gir ikke foreldrene en rett til mer samvær. Barnets beste vil fortsatt styre vurderingen.Se mer om den nye loven i artikkelen Ny barnelov – hva kan det bety for deg?

Ferie med de yngste barna

For de yngste barna bør feriesamværene typisk være kortere og hyppigere. Småbarna kan oppleve lange adskillelser fra den forelderen barnet bor mest hos som belastende. Helt på starten av livet er det mange som ser helt bort fra ferier. En vanlig løsning for to- treåringer er å avtale noe ferietid, eksempelvis i forbindelse med jul, påske og sommerferie. For sommerferien velges mange ulike løsninger, men vi ser at mange blir enige om 1-2 korte ferieperioder (5-7 dager) for hver forelder i løpet av juli måned.

Et barn som i hverdagen er vant til omfattende kontakt med begge foreldre, og som også har eldre søsken rundt seg, tåler gjerne lengre feriesamvær. Barnets individuelle forutsetninger teller også mye.

Ferie med skolebarna

For skolebarna deler foreldrene gjerne skoleferiene likt mellom seg. De minste skolebarna har oftere delte ferie, med halve jul-, påske,- høst og vinterferie hos hver foreldre, samt en mer oppstykket sommerferie, eksempelvis med 2 ganger 2 uker ferie hos hver forelder. Mange eldre barn foretrekker færre bytter.

2. Hva bør en avtale om feriesamvær inneholde?

Mange foreldre klarer å bli enige om de store linjene når de avtaler feriesamværet, men flere støter likevel på problemer, og krangler om detaljene. Nettopp derfor er en gjennomtenkt og fullstendig dekkende skriftlig avtale så viktig. Ikke som et dokument man hele tiden slår opp i, men som en trygg ramme å falle tilbake på.

Avtalen bør for det første dekke ferietiden til begge foreldre, slik at begge vet hvilke perioder som gjelder hvem. Mange glemmer å avtale ferietid for bostedsforelderen, dersom barna kun bor fast hos en.

Avtalen bør for det andre bestemme klart når feriesamværet starter og slutter. En praktisk løsning er knytte ferieoppstart og ferieslutt til skoleferien, og å for eksempel la påskeferien starte ved skoleslutt (eller barnehageslutt) før ferien. For sommerferien velger mange foreldre å bytte på hvem som velger uker først, med en fast frist – for eksempel innen 1. april for kommende sommerferie.

Avtalen bør også si noe om klokkeslett og hvor barnet overleveres. Et eksempel er at overlevering skjer klokken 16.00, og at den forelderen barnet forlater, kjører barnet til den andre. Ofte er det mulig å være mer fleksibel, men da har man en fast plan om man usikker eller uenig.

Ingen avtale kan dekke alt. Barn blir syke, tog er forsinket, og et godt reisetilbud kan komme for en flyavgang som ikke passer helt inn i samværsavtalen. Begge foreldre bør derfor prøve å være litt fleksible, og en god dialog er det beste vernet mot at småting vokser seg store. Samtidig kan en god avtale sørge for at diskusjonen ikke dras ut ved uenighet – ved uenighet er det avtalen som gjelder.

3. Hva kan du bestemme om den andres feriesamvær?

Den forelderen som har samvær, tar seg av barnet i den perioden og tar alle mindre beslutninger som gjelder barnets ved og vel, der og da. Samværsforelderen bestemmer for eksempel leggetider, dietten og aktiviteter. Det er selvsagt bra for barnet at foreldrene deler informasjon og samarbeider, men ingen forelder kan kreve at den andre følger egne ferierutiner.

Begge foreldre – bostedsforelder og samværsforelder med del i foreldreansvaret – kan ta med barnet på utenlandsreise i opptil fire sammenhengende uker. Det inkluderer retten til å ha barnets pass i den aktuelle perioden.

4. Utreiseforbud ved frykt for bortføring i ferien

Noen foreldre frykter at barnet ikke vil komme tilbake til Norge etter en utenlandsferie. Barneloven åpner for utreiseforbud dersom det er en konkret risiko for at barnet ikke returnere. En generell bekymring eller usikkerhet er ikke nok.

Et viktig moment er forelderens tilknytning til Norge. Svak tilknytning – for eksempel at forelderen ikke er i jobb, kan begrenset norsk og har et lite nettverk i landet – taler for at risikoen er reell.

Domstolen avgjør normalt spørsmålet om utreiseforbud. I hastesituasjoner kan politiet på nærmere vilkår nedlegge et midlertidig forbud.

5. Hvor kan du få hjelp?

Familievernkontoret er et lavterskeltilbud for foreldre som trenger hjelp til å finne løsninger om feriesamvær. Advokater med spesialkompetanse i barneloven gir raske avklaringer, hjelper i forhandlinger og lager tydelige avtaler.

Frykter du at barnet ikke vil bli godt nok ivaretatt under den andres feriesamvær, tar du kontakt med barnevernet.