Når kan et selskap saksøkes i Norge?

Når kan et selskap saksøkes i Norge?

Mange norske bedrifter handler med selskaper i utlandet. Da kan det oppstå tvister. Et naturlig spørsmål er om et utenlandsk selskap kan saksøkes i Norge. Svaret avhenger av flere regler om verneting, altså hvilket land og hvilken domstol som har rett til å behandle saken.

Hovedregelen om verneting

Utgangspunktet er at et selskap skal saksøkes der det har sitt hovedkontor. Dette følger av tvisteloven § 4-4. Har det utenlandske selskapet en filial, et agentur eller lignende forretningssted i Norge, har selskapet alminnelig verneting her for tvister som gjelder virksomheten på dette stedet.

Har selskapet ingen slik tilknytning til Norge, må du se på de internasjonale vernetingsreglene.

Internasjonal tilknytning er nødvendig

Tvisteloven § 4-3 slår fast at tvister i internasjonale forhold bare kan bringes for norske domstoler når saken har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Finnes det ingen slik tilknytning, kan ikke saken reises her, selv om du som norsk part ønsker det.

Luganokonvensjonen gir egne regler

Hører det utenlandske selskapet til i et EU- eller EFTA-land, gjelder Luganokonvensjonen 2007. Konvensjonen er gjort til norsk lov.

Hovedregelen i konvensjonen er at selskapet skal saksøkes der det har sitt bosted (i praksis hovedforretningssted) (artikkel 2). Men konvensjonen har viktige unntak. Har du flere saksøkte, kan du reise sak der én av de saksøkte har bosted. Dette gjelder når kravene er så nært forbundet at de bør behandles sammen, for å unngå motstridende avgjørelser fra separate rettssaker (artikkel 6 nr. 1). Dette er praktisk for eksempel når et norsk selskap vil saksøke både en norsk aktør og en utenlandsk aktør der det rettslige grunnlaget er omtrent likt. Da kan hele saken samles for norsk domstol.

Avtalt verneting løser mye

Ofte kan det være en fordel å avtale verneting på forhånd. Tvisteloven § 4-6 åpner for at partene kan avtale hvilken domstol som skal behandle en fremtidig tvist. En slik avtale må være skriftlig når den utvider eller begrenser norske domstolers kompetanse. Har du en norsk vernetingsklausul i kontrakten, er mye av usikkerheten borte.

Møter selskapet frem, blir det norsk verneting

Også etter Luganokonvensjonen kan en norsk domstol bli kompetent dersom det utenlandske selskapet møter frem i saken uten å bestride domstolens kompetanse (artikkel 24).

Trenger du advokat?

Spørsmål om verneting kan være kompliserte, særlig når flere land og regelsett er involvert. En god kontrakt med riktig vernetingsklausul forebygger mye. Står du allerede i en tvist med et utenlandsk selskap, bør du få vurdert om saken kan reises i Norge før du går videre.

Audun Lillestølen er advokat (H) i Langseth Advokatfirma, med møterett for Høyesterett og over 20 års erfaring med forretningsjus og tvisteløsning.