Regjeringen la i dag 12. mai 2026 frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 – Prop. 95 LS (2025-2026). Budsjettet inneholder få endringer i skatte- og avgiftsreglene sammenlignet med tidligere år, men det er likevel noen forslag som vil kunne påvirke privatpersoner og noen aktører innenfor næringsliv. Her gir vi deg en oversikt over de viktigste nyhetene.
Formuesskatt – Lavere skatt på boliger
Hva endres?
Den mest merkbare endringen i det fremlagte reviderte nasjonalbudsjettet er rettet mot boligeiere og knytter seg til forslaget om å heve grensen for den laveste verdsettelsen av primærbolig knyttet til beregning av formuesskatt.
Etter gjeldende regler verdsettes primærboliger til 25 prosent av beregnet markedsverdi for verdier opp til 10 millioner kroner, og til 70 prosent for verdien som overstiger dette.
Regjeringen foreslår å heve denne grensen fra 10 til 14 millioner kroner, med virkning fra inntektsåret 2026.
Hvorfor endres dette?
Bakgrunnen for endringen er at den nye modellen for beregning av boligverdier, som ble innført i 2026, viste seg å gi større skatteøkninger enn forutsatt. Oppdaterte anslag mottatt av Finansdepartementet i januar 2026 viste at formuesskatteinntektene ville bli høyere enn planlagt. Formålet med den nye beregningsmodellen var å gi et mer presist og rettferdig skattegrunnlag, ikke å øke skattebelastningen. Forslaget er derfor en korrigering for å sikre at den samlede skatteøkningen avdempes.
Hva betyr dette for deg?
For boligeiere med boliger i dette verdisjiktet innebærer forslaget at en større del av boligens beregnede verdi skattlegges til den lavere satsen på 25 prosent, fremfor den forhøyede satsen på 70 prosent.
Forenklinger i dokumentasjonskravene
Regjeringen foreslår også å forenkle dokumentasjonskravene for dem som mener den beregnede boligverdien er satt for høyt:
- Takst eller verdivurdering innhentet når som helst i inntektsåret kan brukes som dokumentasjon for nedjustering i skattemeldingen.
- Skattyterne kan føre opp lavere boligverdi i skattekortet uten dokumentasjon, slik at forskuddstrekket kan justeres fortløpende.
Økt skattefradrag for pensjonister
Regjeringen foreslår en beskjeden økning i pensjonsskattefradraget fra kr 37 100 til kr 37 600. Endringen er foreslått for å hindre at enslige med minstepensjon skal måtte betale skatt.
Bakgrunnen er at anslagene for pris- og lønnsvekst er oppjustert siden statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt høsten 2025. Endringen innebærer at selve fradraget økes, og at innslagspunktene for nedtrapping justeres tilsvarende. Skatteletten er først og fremst rettet mot pensjonister med de laveste inntektene.
Merverdiavgift ved internasjonal handel – Presisering av regelverket
Bakgrunnen
I statsbudsjettet for 2026 vedtok Stortinget endringer i reglene om beregning av merverdiavgift ved internasjonal handel. Endringen utvidet avgiftsplikten for såkalte fjernleverbare tjenester som norske virksomheter kjøper fra utlandet, når tjenestene er til bruk i Norge.
For å unngå dobbel avgiftsplikt, det vil si at den samme tjenesten avgiftsbelegges både i utlandet og i Norge, ble det innført en sikkerhetsventil. Denne innebærer at norsk merverdiavgiftsplikt faller bort dersom virksomheten kan godtgjøre at:
- det er beregnet merverdiavgift i utlandet,
- avgiften faktisk ikke har vært fradragsført, og
- regelverket heller ikke åpner for å fradragsføre avgiften.
Hva endres nå?
En praktisk utfordring har vært at enkelte virksomheter kan ha rett til refusjon for utenlandsk merverdiavgift, selv om de ikke har rett til fradrag. En slik refusjonsrett var ikke uttrykkelig nevnt i sikkerhetsventilen.
Regjeringen foreslår derfor å presisere reglene slik at sikkerhetsventilen bare gjelder dersom virksomheten verken har rett til fradrag eller refusjon for merverdiavgiften som er beregnet utenfor Norge. Dette er en viktig avklaring for bedrifter med grenseoverskridende aktivitet.
Grunnrenteskatt for vannkraft – Ingen senkning av nedre grense
Et forslag som skapte stor oppmerksomhet da det kom gjaldt en mulig senkning av den nedre grensen for grunnrenteskatt på vannkraft, fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Dette ville ha trukket en rekke småkraftverk inn under grunnrentebeskatningen og møtte kraftig motstand fra næringen.
Stortinget vedtok 26. mars 2026 en anmodning til regjeringen om å sikre at innslagspunktet for grunnrenteskatt og naturressursskatt på vannkraft ikke senkes fra dagens nivå i inneværende stortingsperiode.
I revidert nasjonalbudsjett bekrefter regjeringen at anmodningen er tatt til etterretning, og at det tidligere høringsutkastet ikke vil bli fulgt opp. Dette er en avklaring som gir forutsigbarhet for eiere og investorer i småkraftsektoren.
Forslaget til revidert statsbudsjett for 2026 kan i sin helhet leses her: Prop. 95 LS (2025-2026).