Hva innebærer seksjonering?

Dersom en fast eiendom skal eies av flere sammen, men hver enkelt skal ha eksklusiv bruksrett til sin egen bruksenhet, må det gjennomføres en såkalt seksjonering av eiendommen. De enkelte bruksenhetene – typisk en leilighet – omtales da gjerne som eierseksjoner. Denne eierformen reguleres av eierseksjonsloven av 2017

Dette er en annen eierform en et ordinært sameie, som f eks søsken har til familiehytta de arver etter foreldrene. Her er det «lov om sameige» av 1965 som regulerer eierforholdet.

Hva kan seksjoneres?

En seksjonert eiendom vil ofte være en bygård eller en blokk, med mange leiligheter. Etter hvert er det også blitt vanlig å seksjonere mindre enheter, f eks en stor enebolig som deles opp i to eller flere leiligheter. Også rene næringsbygg kan seksjoneres, eller det kan etableres et kombinasjonsbygg med både bolig- og næringsseksjoner.

Det sentrale ved en seksjonert eiendom er altså at du blir eier av hele eiendommen i fellesskap med andre, mens du har enerett til bruk av din seksjon, f eks. din leilighet.

Hvilke fordeler oppnår man ved å seksjonere en eiendom?

En stor fordel ved å seksjonere en eiendom er at den enkelte seksjonseier fritt kan pantsette sin egen eierseksjon. Du trenger altså ikke samtykke fra de øvrige eierne, slik du gjør i et ordinært sameie. Dermed har du et vesentlig bedre utgangspunkt for å kunne ta opp lån som krever pantsikkerhet, typisk et vanlig boliglån.

En mer indirekte fordel er at eiendommer som seksjoneres ofte vil få en betydelig verdiøkning. Dette har man sett en rekke eksempler på, f eks der en stor villa stykkes opp i flere leiligheter og selges, eller der et borettslag velger å la seg omdanne til eierseksjoner.

Hvordan gjennomføres en seksjonering?

Å seksjonere en eiendom innebærer en viss mengde «papirarbeid». Det må utarbeides en seksjoneringsbegjæring ved at det fylles ut en standardblankett som opplyser om eiendommens gårds- og bruksnummer, den enkelte seksjonens sameierbrøk, og om seksjonen skal benyttes til bolig eller næring. Videre må det utarbeides egne vedtekter for sameiet.

Hva kreves videre?

I tillegg må det legges frem en såkalt situasjonsplan med plantegninger av de enkelte etasjene i bygningen. Her skal det tydelig fremgå formålet for den enkelte seksjon, grensene for denne, og det seksjonsnummer som foreslås for enheten. Tilsvarende skal også fellesarealer, parkeringsplasser og utearealer angis.

Seksjoneringsbegjæringen skal behandles av kommunen v/teknisk etat (Plan- og bygningsetaten i Oslo). Blir begjæringen godkjent blir seksjoneringen registrert i GAB registeret, og deretter tinglyst hos Statens Kartverk. Først når dette er på plass er den enkelte seksjonen å anse som formelt opprettet.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.