Statsbudsjettet 2027 – Dette betyr forslagene for deg

Statsbudsjettet 2027 – Dette betyr forslagene for deg

Grand building with an outdoor exhibition in front

1. Innledning

Finansminister Jens Stoltenberg la 7. oktober 2026 frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 (Prop. 1 S (2026-2027)). Forslaget innebærer i stor grad en videreføring av dagens skattesystem, men inneholder også endringer som samsvarer med Skattekommisjonens anbefaling i NOU 2026: 9 “Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem“.

Nedenfor går vi gjennom hva forslagene konkret innebærer for lønnstakere, for formuende og for næringsdrivende, samt hvilke endringer det er verdt å merke seg for innsendelse av skattekortet for 2027.

2. Redusert skattesats på inntekt

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsen på inntektsformene lønns- og trygdeinntekt og næringsinntekt. Forslaget innebærer også en økning av personfradraget. Dette vil gi et samlet provenytap på om lag 6,4 milliarder kroner.

Satsen på trygdeavgift på lønn og trygd reduseres fra 7,6 til 7,4 prosent, mens satsen på næringsinntekt reduseres fra 10,8 til 10,6. Satsen på pensjonsinntekt holdes uendret på 5,1 prosent.

Personfradraget foreslås økt med 4,9 prosent, som innebærer en økning fra kr 114 540 til kr 120 180.

Satsene for trinnskatt holdes derimot uendret, men innslagspunktene justeres i takt med anslått prisvekst på 4,0 prosent.

Samlet fører disse endringene til en reduksjon i høyeste marginalskattesats fra 47,4 til 47,2 prosent på lønnsinntekt (eksklusiv arbeidsgiveravgift) og fra 50,6 til 50,4 prosent på næringsinntekt.

Flere beløpsgrenser holdes samtidig nominelt uendret i 2027. Dette gjelder blant annet Finnmarksfradraget, maksimalt IPS-fradrag, BSU, gavefradraget og reisefradraget.

3. Formuesskatten: status quo frem mot skattereformen i 2027

I påvente av Stortingets behandling av Skattekommisjonens rapport NOU 2026: 9, har regjeringen bevisst valgt å ikke gjøre store endringer i formuesskatten på nåværende tidspunkt. Større endringer forventes foreslått i starten av 2027, som ledd i den helhetlige skattereformen.

Av de endringene som omtales i forslaget er blant annet at bunnfradraget foreslås økt fra kr 1 900 000 til kr 1 990 000 for enslige, og fra kr 3 800 000 til kr 3 980 000 for ektefeller.

Innslagspunktet for trinn 2 (kr 21 500 000) og grensen for lav verdsetting av primærbolig (kr 14 000 000) videreføres nominelt uendret, men innebærer i praksis en skjerpelse siden grensene ikke justeres for prisvekst.

Satsene holdes dessuten uendret; 0,65 prosent for formue inntil kr 21 500 000 (trinn 1) og 0,75 prosent for formue over dette (trinn 2) i statlig formuesskatt, og med kommunal formuesskatt på inntil 0,35 prosent. Dette gir en samlet maksimal marginalsats på 1,0 prosent innenfor trinn 1 og 1,1 prosent i trinn 2.

Verdsettelsesrabattene for aksjer, næringseiendom og driftsmidler holdes uendret.

4. Hva betyr dette for næringsdrivende?

For virksomheter og eiere videreføres skattesatsen på alminnelig inntekt og selskapsskatt på 22 prosent, og 25 prosent for finansskattepliktige virksomheter.

Nedenfor omtales noen av de viktigste endringer som berører næringslivet.

4.1. Ny firmabilmodell

Fra 2027 vil det gjelde en ny firmabilmodell, hvor den skattepliktige fordelen ved privat bruk av firmabil beregnes som 20 prosent av bilens listepris som ny, tillagt et fast beløp som skal gjenspeile antatte kostnader ved bilholdet. Størrelsen av disse faste satsene avhenger av om bilen er en elbil (kr 16 200), bensinbil (kr 39 700), dieselbil (kr 28 100) eller ladbar hybridbil (kr 22 400). Dagens rabatter for bil eldre enn tre år og/eller yrkeskjøring over 40 000 km videreføres.

4.2. Innstramninger i SkatteFUNN-ordningen

For å motvirke misbruk mot SkatteFUNN-ordningen, foreslår regjeringen både materielle innstramninger og skjerpede dokumentkrav fra inntektsåret 2027. Blant annet foreslås en beløpsgrense på kr 25 000 000 som er løftet opp på konsernnivå, fremfor per juridisk enhet. Videre foreslås krav om opplysninger om prosjektpersonell i søknaden, styregodkjent finansieringsplan og utvidet dokumentasjonsplikt for kostnader til nærstående parter. Samtidig foreslås dagens avkortningsregel for inntekter fra prototyper og forsøksprosjekter opphevet.

4.3. Utvidelser av aksjesparekonto

Videre foreslås utvidelser av ordningen med aksjesparekonto. Dagens aksjesparekonto muliggjør at gevinst og utbytte fra verdipapirer på aksjesparekontoen kan reinvesteres på nytt uten skattlegging, men er per i dag begrenset til aksjer og egenkapitalbevis som er notert på børs eller annet regulert marked. Regjeringen foreslår nå å utvide dette slik at også aksjer og egenkapitalbevis som omsettes på såkalte multilaterale handelsfasiliteter (MHF) omfattes, eksempelvis Euronext Growth.

Er du nysgjerrig på hvordan gevinster fra aksjesparekonto skattlegges? Du kan lese mer om dette i vår artikkel her.

4.4. Nytt aksjeeierregister

Regjeringen foreslår videre opprettelsen av et nytt aksjeeierregister, som skal oppdateres løpende og automatisk. Formålet med dette forslaget er å få bedre oversikt over hvem som er aksjonærer i selskaper, og foreslås innført for å motvirke økonomisk kriminalitet.

5. Hva skjer fremover?

Forslagene som er fremlagt i budsjettet er konservative. Dette er naturlig sett hen til de store endringene gjengitt i den varslede skattereformen i NOU 2026: 9, som trolig vil finne sted tidlig i 2027. Du kan lese mer om noen av disse endringene her.