En testamentsfullbyrder er en navngitt person som arvelater i sitt testament utpeker til å gjennomføre skiftet av dødsboet. Dette er en praktisk viktig ordning som gir arvelater mulighet til å sikre at testamentets bestemmelser blir gjennomført etter sin vilje og av en person arvelater har særlig tillit til. Ofte kan tvister forebygges nettopp ved at en nøytral person og ikke arvingene selv forestår bobehandlingen.

Hvem kan være testamentsfullbyrder?

I utgangspunktet kan arvelateren velge hvem som helst som testamentsfullbyrder. I loven er det kun stilt vilkår om at det må utpekes en bestemt, navngitt person. Det er altså ikke tilstrekkelig å angi en kategori av personer. Det er vanlig å utpeke en advokat som er spesialisert på arverett som testamentsfullbyrder. En advokat som oppretter testamentet og signerer som et av testaments vitnene kan også utpekes som testamentsfullbyrder.

Er arvelaters valg av testamentsfullbyrder bindene for arvingene?

En bestemmelse om testamentsfullbyrder er ikke bindende for arvelaterens livsarvinger eller ektefelle, eller for samboer med rett til arv etter loven.
Dette innebærer at disse nærstående personene har en vetorett, og kan velge å se bort fra testators valg av testamentsfullbyrder. For andre arvinger – som øvrige slektninger eller testaments arvinger uten arverett etter loven – er derimot utpekingen av testamentsfullbyrder bindende.

Testamentsfullbyrderens rolle – privat og offentlig skifte

Ved privat skifte opptrer testamentsfullbyrderen som fullmektig og skal forestå et fullstendig skifteoppgjør. Testamentsfullbyrderen skal dekke gjeld og sørge for at avdødes netto midler blir fordelt mellom arvinger etter reglene i lovgivningen og testamentets bestemmelser.

Ved offentlig skifte skal testamentsfullbyrderen oppnevnes som bostyrer. Når testamentsfullbyrderen trer inn som bostyrer, gjelder reglene i arveloven §§ 148–157 fullt ut.

Testamentsfullbyrderens stilling

Testamentsfullbyrderens rolle er nøytral. En testamentsfullbyrder må – på samme måte som en bostyrer under et offentlig skifte – lojalt forholde seg til dem som er interessenter i boet om hvordan det praktiske forbundet med skiftet skal gjennomføres. Det betyr at testamentsfullbyrderen ikke har enerett til selv å avhende boets aktiva mv. Det ligger i dette at dersom arvingene er enige om hvordan en eiendom skal selges, plikter testamentsfullbyrderen å følge arvingenes ønske, med mindre noe annet er bestemt i avdødes testament. Videre kan tvister mellom partene i dødsboet ikke avgjøres av testamentsfullbyrderen. Slike tvister må få sin løsning gjennom de ordinære rettergangsregler – enten som skiftetvist ved offentlig skifte eller som ordinært søksmål.

Oppsummering

Reglene om testamentsfullbyrder gir arvelateren et viktig verktøy for å sikre at skiftet gjennomføres av en person arvelateren selv har tillit til, men er altså ikke bindene for livsarvinger, ektefeller og samboer med arverett. Ofte vil imidlertid også de velge å følge avdødes ønske om testamentsfullbyrder.