Innledning
Pr. juni 2024 var det drøyt 405 000 registrerte aksjeselskaper i Norge. Det finnes ingen offentligtilgjengelig statistikk som viser antall eiere i selskapene. Vi vet imidlertid at et stort flertall av aksjeselskapene er små virksomheter med 1 – 5 ansatte.
Etter at minste tillatte aksjekapital ble satt ned fra kr 100 000 til kr 30 000, og små selskap kunne velge ikke å ha revisor, har stadig flere små aksjeselskaper blitt etablert. Mange av disse er selskap stiftet av to personer, f.eks. ektefeller/samboere, venner, etc. Da er det svært vanlig at disse eier selskapet 50/50, altså en halvpart hver av selskapets aksjer.
En slik eierfordeling fremstår som både rettferdig og demokratisk. Mange tror derfor at å eie et aksjeselskap 50/50 vil gi begge parter lik innflytelse og kontroll, og sikre en stabil og god drift av selskapet.
Som vi skal se nedenfor vil en 50/50 eierfordeling i flere sammenhenger kunne vise seg som en svært uheldig løsning, både for aksjonærene og for selskapet.
Hva er problemet med en 50/50 eierfordeling?
To personer som etablerer et aksjeselskap (AS) sammen og som eier dette 50/50 vil normalt søke å dele øvrige rettigheter og forpliktelser på sammen måte. Det betyr gjerne at én av eierne får vervet som styreleder, og den andre som daglig leder og menig styremedlem.
Så lenge aksjonærene er vel forlikte og trekker i same retning, kan en slik løsning fungere godt. Men som vi advokater ofte ser, så er det slett ingen garanti for at dette varer evig. Uenighet kan oppstå om en rekke forhold; typisk om selskapet skal ta opp lån hos bank eller hos aksjonærene, om man skal satse på nye forretningsområder, om antall ansatte skal økes, om man skal flytte til nye lokaler, osv. Mulighetene for uenighet er nærmest endeløse, og da er det viktig å ha god kunnskap om hvem som er i posisjon til å få gjennomslag for sine ønsker.
Daglig leder har, som det ligger i tittelen, den daglige ledelsen av selskapet. Hun er imidlertid underlagt styrets kontroll og instrukser, som innebærer at styret fatter alle beslutninger av en viss betydning. Praksis varierer selvsagt noe fra selskap til selskap, men når styret gir daglig leder en instruks må hun enten følge denne eller fratre sin stilling.
Å få gjennomslag i styremøtene blir dermed viktig. Beslutninger i styret treffes ved såkalt simpelt flertall, dvs. mer enn 50 % av stemmene – jfr. aksjeloven § 5-17 nr. 1.
Dersom det avgis like mange stemmer for og mot et forslag har vi en sikkerhetsventil i aksjeloven § 6-25, andre punktum. Her fastslås at ved stemmelikhet i styret, har styreleder dobbeltstemme.
Det innebærer at ved stemmelikhet, teller styreleders stemme dobbelt, slik at det oppnås et flertall for eller mot forslaget.
Dette er viktig å være klar over når rollene i selskapet skal fordeles. Ikke sjelden ser vi at to personer går sammen om å etablere et aksjeselskap med 50/50 eierskap. Uten nærmere kjennskap til stemmerettsreglene, fordeles rollene gjerne slik at den ene blir styreleder og den andre daglig leder. Blir disse så uenige om hvilke forslag som skal vedtas i styret vil den som er styreleder alltid kunne få gjennomslag for sitt syn. En slik situasjon vil på sikt kunne bli svært skadelig for selskapet og aksjonærene.
Et aksjeselskaps øverste organ er generalforsamlingen, som består av selskapets aksjonærer. Generalforsamlingen fatter de viktigste beslutningene i selskapet. Det gjelder f.eks. vedtakelse av selskapets årsregnskap, vedtakelse av utbytte til aksjonærene, om aksjekapitalen skal settes opp eller ned, etc. Flere av disse beslutningene krever kvalifisert flertall, f.eks. kreves det minst 2/3 flertall dersom selskapets vedtekter skal endres. I endel tilfeller er det imidlertid tilstrekkelig med simpelt flertall.
Om det ikke er vedtatt avvik fra aksjelovens vanlige regler, vil hver aksje gi én stemme. Har selskapet en 50/50 eierfordeling skulle man derfor tro at aksjonærene alltid måtte bli enige for at generalforsamlingen skulle klare å fatte noen beslutninger. Lovgiver har imidlertid også her laget en løsning som skal hindre at aksjeselskapet i praksis blir umulig å styre. Aksjeloven § 5-17, nr. 1 kommer da til unnsetning, og bestemmer at dersom det blir stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme.
Spørsmålet blir hvordan man sikrer seg rollen som møteleder. Rollen velges fra gang til gang, og den velges av de aksjonærene som møter på generalforsamlingen. Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning. I siste hånd blir det rene tilfeldigheter, som avgjør hvem som vil få gjennomslag for sine synspunkter på generalforsamlingen.
Konklusjon
Reglene som er omtalt over gir i flere tilfeller en lite tilfredsstillende løsning. Der eierskapet til et aksjeselskap er delt 50/50 har aksjonærene begrenset forutberegnelighet mht. hvilke beslutninger som vil bli tatt både i styret og generalforsamlingen. Dette er uheldig både for aksjonærer, ansatte og selskapets kreditorer.
Ulempene kan imidlertid lett avhjelpes, for eksempel gjennom selskapets vedtekter eller gjennom en aksjonæravtale. Her kan det gis alternative stemmeregler, vedtas flertallskrav eller reguleres hvilke konkrete personer som skal sitte i styret.