Mange ønsker å beskytte arvingene sine. De setter inn beslagsforbud i testamentet for å sikre at arven etter dem ikke går tapt til kreditorer. Dette gjøres ofte i beste mening. Likevel; det som arvelater mente som en hjelp, kan i realiteten bli det stikk motsatte; en bindende begrensning arvingen verken ønsket eller trenger.

Hva er et beslagsforbud?

Et beslagsforbud er en bestemmelse i testament eller gavebrev der giveren bestemmer at kreditorer ikke kan ta midlene fra mottakeren. Midlene kan være penger, eiendom eller løsøre.

Arvelater eller giver bestemmer selv rekkevidden av beslagsforbudet.

En typisk testamentarisk formulering ser slik ut:

«Det vi etterlater oss av arvemidler, av et hvert slag, skal være unntatt fra utlegg eller konkurs ut fra gjeld arvingene måtte ha pådratt seg før overdragelsen blir gjennomført.»

Dekningsloven § 3-1 regulerer private beslagsforbud. Bestemmelsen gjelder kun for eldre gjeld arvingen hadde før arven ble mottatt – såkalt eldre gjeld.

Beslagsforbudet kan også omfatte ny gjeld – altså gjeld arvingen pådrar seg etter at midlene er mottatt. Dekningsloven § 3-2 er hjemmelen for dette. Et slikt beslagsforbud er enda mer inngripende, fordi arvingen da heller ikke fritt kan bruke midlene til å betale ned gjeld som oppstår etter at arven er mottatt – for eksempel boliglån arvingen tar opp etter arveoppgjøret. I praksis kan arvingen sitte med midler som ikke lar seg bruke til noe av det vedkommende faktisk trenger dem til.

Når kan beslagsforbud være fornuftig?

Et beslagsforbud er ikke meningsløst. I noen situasjoner er det nettopp det riktige grepet for å beskytte arvingen – og arven.

Det kan være særlig aktuelt når arvingen:

• strever med spillavhengighet og det er risiko for at arven raskt forbrukes eller går til dekning av spillegjeld
• har et aktivt rusmisbruk som gjør at arven kan finansiere misbruket fremfor å trygge hverdagen
• har vedvarende økonomiske problemer og en historikk med mislighold av gjeld og/eller overforbruk

I slike tilfeller fungerer beslagsforbudet som et reelt vern. Ikke bare for arvingen, men også for arvelaters ønske om at verdiene skal komme arvingen til gode på sikt.

Poenget er at beslagsforbud bør være en gjennomtenkt og begrunnet beslutning, ikke en standardklausul i testamentet.

Godt ment, men ikke alltid til hjelp

Arvelater oppretter gjerne beslagsforbud i en tid da arvingen hadde dårlig økonomi. Mange år senere er situasjonen en helt annen. Arvingen er etablert, har boliglån og ønsker å bruke arven til å betale ned gjeld. Da blir beslagsforbudet kanskjen et hinder og ikke en hjelp.

Arvingen kan verken bruke arven fritt til å betale ned lån eller disponere midlene uten begrensninger.

Tillitsmannen

Et beslagsforbud etter dekningsloven § 3-1 utløser plikt til å oppnevne en tillitsmann, etter dekningsloven § 3-4. Tillitsmannen kan være en advokat, Statsforvalteren eller en bank. Denne forvalter midlene og fører tilsyn med dem. Har testator ikke oppnevnt en tillitsmann, skal Stiftelsestilsynet oppnevne en etter anmodning fra arvingen.

Ordningen innskrenker råderetten til arvingen, og tillitsmannen har rett til betaling for arbeidet. For mange arvinger fremstår dette som en unødvendig og belastende ordning. Særlig når den opprinnelige begrunnelsen for beslagsforbudet ikke lenger holder, eller det egentlig aldri var noen grunn for forbudet.

Grenser for beslagsforbud – pliktdelsarven

Det er viktig å merke seg at beslagsforbud ikke gjelder for pliktdelsarven til livsarvinger, etter arveloven § 50. En testamentarisk bestemmelse om beslagsforbud for pliktdelsarven er ugyldig og uten rettsvirkning.

Rettsvern under skiftet

Dekningsloven § 3-3 regulerer rettsvern for beslagsforbudet. Ved offentlig skifte gjelder rettsvern automatisk under skiftebehandlingen.

Kan beslagsforbud oppheves?

Ja. Etter dekningsloven § 3-5 kan Stiftelsestilsynet endre eller oppheve bestemmelser om beslagsforbud etter søknad, på visse vilkår. Stiftelsesloven § 46 gjelder tilsvarende. Grunner til opphevelse er at båndleggelsen er åpenbart unyttig eller i strid med hensikten.

Eksempler på hva en godkjent søknad kan innebære:

• Fast månedlig utbetaling av midlene, som arvingen kan bruke fritt
• Delvis opphevelse av beslagsforbudet
• Fullstendig opphevelse

Er arvingene enige om at det ikke lenger er grunnlag for beslagsforbud, kan de sende inn en felles søknad om opphevelse. Søknaden må dokumentere søkerens nåværende økonomiske situasjon, for eksempel ved å legge ved siste skattemelding.

Vi bistår gjerne med å utforme og sende inn søknaden til Stiftelsestilsynet.

Hva bør du tenke på som rådgiver?

Beslagsforbud i testament bør ikke være en standardklausul. Still deg selv disse spørsmålene:

• Er arvingen faktisk i en sårbar økonomisk situasjon i dag?
• Vil beslagsforbudet hjelpe eller belaste arvingen?
• Vet arvingen at en tillitsmann vil begrense råderetten over midlene?
• Gjelder beslagsforbudet også fremtidig gjeld – og er det tilsiktet?

Har beslagsforbudet mistet sin begrunnelse, bør arvingene vurdere å søke Stiftelsestilsynet om opphevelse. Det er enklere enn mange tror, og gir arvingen den friheten testator kanskje egentlig ønsket å gi.

Har du spørsmål om beslagsforbud?

Lurer du på om testamentet ditt bør inneholde et beslagsforbud? Eller har du arvet midler med beslagsforbud og er usikker på hva det betyr for deg?

Ta gjerne kontakt med oss. Vi hjelper deg å finne den løsningen som passer din situasjon.