Hva er reseksjonering?

Når en eksisterende seksjon i et eierseksjonssameie deles i to eller flere deler, kaller man det en reseksjonering.

Det samme begrepet benyttes der man slår sammen to eller flere seksjoner.

I det følgende skal vi se litt nærmere på når det foreligger en reseksjonering, og fremgangsmåten for å gjennomføre dette.

I hvilke tilfeller skjer det en reseksjonering?

For at begrepet skal benyttes må det være snakk om endringer i et allerede eksisterende eierseksjonssameie. Med andre ord et sameie som er organisert i overensstemmelse med eierseksjonsloven av 16. juni 2017 (“esl.”).

Reseksjonering er som nevnt det begrepet som benyttes når man deler eller slår sammen seksjoner. Begrepet benyttes også der man bygger ut loftet og etablerer nye seksjoner i et eierseksjonssameie. Og det anvendes når man gjør om en del av fellesarealet i til boligseksjoner, eller der man endrer en leilighet til næringslokale.

Hvem kan beslutte reseksjonering?

Utgangspunktet i eierseksjonsloven er at det kun er de seksjoner som berøres av endringene som trenger å samtykke.

Er det f eks to leiligheter som skal slås sammen, er det kun hjemmelshaverne til de to leilighetene som trenger å samtykke.

Det samme gjelder dersom hjemmelshaveren til én stor leilighet ønsker å dele den i to mindre leiligheter.

Omfatter imidlertid endringen forandringer i fellesarealene, f eks en utbygging av sameiets felles loft, forutsettes samtykke fra sameiermøtet – og da med 2/3 flertall.

Hvordan gjennomføres reseksjonering?

I det alt vesentlige gjelder de samme reglene som ved en ordinær seksjonering.

Se artikkelen «Seksjonering av fast eiendom» annet sted på denne nettsiden.

Dette betyr at de må sendes inn en seksjoneringsbegjæring til plan og bygningsetaten i kommunen.

Det kan benyttes et eget skjema for dette, som forenkler prosessen.

Sammen med begjæringen må man legge ved tinglyste plantegninger for eiendommen, protokoll fra siste sameiermøte, vedtektene til sameiet og såkalt situasjonsplan.

Normalt vil det også være nødvendig å innhente samtykke fra banker og andre som har pant i eiendommen. Det kan tenkes at en långiver ikke aksepterer å få redusert sin pantsikkerhet for boliglånet. Dette vil bli resultatet dersom eieren ønsker å reseksjonere sin eiendom for å selge deler av denne, slik at banken bare skal beholde sikkerheten i den delen boligeieren skal beholde.